The Remixes – På ungdomsklubb med Mariah
Fra å være hele Amerikas sweetheart i flanellskjorte, har Mariah Carey havnet i en lite gunstig posisjon: Hun må bevise at hun er kul nok for MTV også i dette millenniet. Kanskje den definitive kvinnedomstesten, akkurat det der.
På disk én på denne doble samleplaten serveres klubbversjoner av blant annet kjente og kjære(?) låter som Honey, Fantasy og Heartbreaker. I utgangspunktet er dette et forholdsvis morsomt prosjekt. Å remikse slike «klassikere», burde kunne føre med seg mye godt. Men det har vel egentlig ikke gått helt slik det skulle, da det meste her er usedvanlig tørt.
Hvorfor har så mange av remiksene egentlig fått en så datert og kjedelig innpakning? Og dersom dette er ment for dansegulvene, må det sies at det raskt kan bli en klassisk bommert. Brorparten av disse låten er nemlig langt fra kreative nok til det formålet.
For å være helt ærlig føles det litt som man er tilbake på ungdomsklubben – spesielt gjelder det den første av de to CD-ene her. I alle fall har miksene for det meste et utpreget nittitallssound, som i sin tid kanskje fungerte bra ved noen få anledninger.
Mariah synger bra hun, det skal hun fremdeles ha! Men det er vel et faktum som kommer klart frem på originalinnspillingene også? Å bake inn stemmen hennes i jevnt over uinteressante beats, må sies å være totalt bortkastet tid.
På disk to serveres enda flere tolkninger av låtene hennes. Bare at her er det hennes samarbeid med diverse hip hopere som står i fokus. Det er faktisk dette som redder denne platen.
Som eksempel må man trekke frem versjonen av Fantasy der O.D.B. alias Ol’ Dirty Bastard alias Big Baby Jesus alias Dirt McGirt(!) gjør vei i vellinga. Uansett hvilket musikalsk hjørne man har klart å trenge seg opp i når man snurrer plater på fest, er dette alltid en sikker redningsvei. Dette er intet mindre enn en knallert av en låt som tåler utallige spillinger, uten å tape seg. Så hvorfor er ikke Mariah Carey alltid like kul som på denne låta?
Her kan man også høre resultatet av et prosjekter hun har jobbet på sammen med blant annet Da Brat, Missy Elliot, Snoop Dogg og Busta Rhymes. Sistnevnte er som kjent også sterkt involvert i den smukke hitsingelen I Know What You Want. Disse gjesteopptredenene gjør at disk to er vesentlig mer er spennende lytting enn den første platen.
Den er faktisk nesten så bra at jeg kunne finne på å anbefale hele utgivelsen. Men det blir nok bare med tanken, gitt…