A Fine Young Man – Reddet av perlene
I god bergensk tradisjon spiller Evil Tordivel, eller Petter Alexander Olsen som han egentlig heter, skranglete musikk. Du vet du har hørt det før.
For å skille seg ut i mengden er det tatt i bruk en del plingplongeffekter. A Fine Young Man innledes med det eneste sporet Evil Tordivel ikke har laget selv; Inpicit Tordivel er kanskje mer en intro enn en låt, og minner mest om de skumle tonene fra barne-TV. Morsom er den i alle fall.
Etter dette følger tre virkelig gode låter som vekker lytterinteressen. I’m In Love er mørk og leken, en smådyster melodi som fenger godt. Her har Olsen i tillegg fått god vokalhjelp fra Liva Golberg. Platens kanskje sterkeste kort kommer så i form av Let’s Go Beach: En herlig hyllest til sekstitallspopen, med en god melodi og et uimotståelig refreng. Så serveres Voodoo, også det en herlig fengende poplåt.
Etter disse tre juvelene stopper det opp og interessen for sangene forsvinner noe. Det blir litt mye plingplong og desto mindre melodi. Ikke det at A Fine Young Man er ensformig, for det er den ikke. Derimot er albumet både leken og variert nok mens den svirrer rundt i skranglepopens verden. Det blir bare for masende med lydeffektene som på død og liv skal benyttes hele tiden. Ut over dette, så synger den godeste tordivelen helt ålreit; men ikke spesielt bra og heller ikke spesielt dårlig. Bare akkurat passe behagelig til det lydbildet han har lagt seg til.
Etter noen svake spor tar det seg etter hvert opp igjen med den mer rocka You’re In Love som minner om Dandy Warhols før de ble Duran Duran-kopier. Låten har et bra trøkk og er en oase blant de litt kjedelig låtene som preger denne fasen av platen. Etterpå blir det imidlertid helt ordinært igjen.
For å summere opp så er A Fine Young Man en helt grei skranglepopskive bestående av noen helt OK låter – og noen veldig fine. Så veldig spennende er den sett under ett dog dessverre ikke.