Countrysides – Vellykket countryprosjekt

Cracker har tidligere turnert under pseudonymet Ironic Mullet i USA med dette repertoaret, og sier at Countrysides er den platen de ville ha laget dersom de hadde vært et countryband. De hevder selv at dette ikke er ment å være en morsom eller ironisk utgivelse. Men underholdende er den i hvert fall blitt. Det mest paradoksale er at albumet har blitt et av årets beste innen sjangeren.

Ingen kan si at ikke Cracker tar jobben som hillbillies alvorlig (eller?). Allerede i åpningssporet Truckload Of Art er redneck-faktoren skyhøy, med full countrybesetning og innlagte præriehyl. Sammen med Up Against The Wall Redneck Mothers er dette det mest utagerende sporet her, og disse to sangene har en skyhøy ”fest-på-lokalet”-faktor.

Men de fleste bidragene her er langt mer lavmælte. Som for eksempel den fine versjonen av Bruce Springsteens Sinaloa Cowboys. Aller best er likevel versjonen av den relativt ukjente låtskriveren Ike Reilly og hans Duty Free, som rett og slett er en av de beste sangene jeg har hørt i år. Uansett sjanger.

Åtte av de ni sangene på Countrysides er coverversjoner. Et veldig variert utvalg av kjente og ukjente sanger fra en tidsperiode på flere tiår. Det som kan reageres på, er at ingen av låtskriverne er kreditert. Noe som er direkte oppsiktsvekkende.

Albumets eneste Cracker-original er sistesporet, den hysteriske Ain’t Gonna Suck Itself, som for øvrig også er bandets siste hilsen til plateselskapet Virgin som dumpet dem for noen år siden. Et klart høydepunkt, og allerede en potensiell klassiker fra et album som avslører Cracker som et band med stor kjærlighet til countrysjangeren.