Yr Royal Jetlag Gospel – Et annerledes mesterverk
Yr Royal Jetlag Gospel er produsert av Robert Jønnum (Ai Phoenix, Salvatore og Bernard & Bianca) i hans studio Protofon. Jønnum har i ettertid har uttalt at produksjonen av denne platen har vært den mest krevende og avanserte han har vært involvert i.
Alpine Those Myriads! bryter seg inn på hittil uoppdagede musikalske stier med denne platen. Det er for eksempel tett opptil umulig å sette dette i bås. Det nærmeste er melankolsk eksperimental pop med gjennomgående teatralsk sound i uttrykket.
Men å kategorisere dette er egentlig bortkastet tid, og heller ikke på noen som helst måte riktig. For dette ligner ikke på noe annet som selges over disk i dag. Noen ville kanskje trekke inn Godspeed You! Black Emperor, og band som har en helt egen greie gående, men en slik parallell er i best fall villedende.
Gruppen balanserer på en knivsegg mellom den perfekte melankoli og den totale galskap på denne debuten. Når du først tror du har funnet nøkkelen til musikken, så kommer det en bølge av ståk som skyller deg tilbake til utgangspunktet.
Som tilfellet er på Pseudo Metal Ears. Her hører vi litt hvisking, som etter hvert blir spist opp av en trompet før det sorteste vanvidd bryter løs. Og det dukker opp helt ut av intet; et vel av lyd som gjør at en egentlig burde hoppe etter fjernkontrollen og skru det hele av. Men man våger ikke riktig å gjøre det – i frykt for å gå glipp av noe.
Dette er ikke en plate man setter på for høre en låt. Hver for seg ville faktisk ikke låtene, om man kan kalle dem det, hatt noen som helst form for strukturell inndeling. Det er når de kommer sammen at man sitter der, blir glad, redd, trist, forelsket og paranoid på én og samme tid.
Slik går det hele veien de drøye seksti minuttene platen varer. Det er alltid noe der; enten det befinner seg i bakgrunnen eller på vokal. Arrangementer som stikker dypt ned, og som dytter inntrykk etter inntrykk på (den stakkars) lytteren. Lydene er smart innpakket, og man må tenke hardt og analysere alt for å i det hele tatt å kunne klare å henge med.
Noen vil helt sikkert si at dette er et usammenhengende makkverk. Men det er faktisk nettopp her at mye av platens magi ligger skjult. Og hadde dette albumet ikke vært så schizofrent bygget opp, ville bunnen sannsynligvis falt ut! Bandets uttrykksform krever mye av lytteren, som videre må lage sine egne teorier på hva dette egentlig er. Og det er ikke alltid like lett.
Det høres kanskje ut som en fjasete måte å fremstille dette på, men ord blir fattige på prosjekter som dette. Dette er en plate som gjør noe med en, og som er i stand til å forandre den gjengse oppfatningen av både hvordan en plate kan lages og senere oppleves. Yr Royal Jetlag Gospel er en soleklar kandidat til tittelen årets album, og bør anskaffes av enhver. I alle fall dersom man ser på seg selv som en seriøs musikkelsker.
