Street riot på Hovseter

(foto: Martine Aurdal, Ullern Avis / Akersposten)

Sjelden er det så mange blitzere på T-banen til Hovseter.
– Skal dere på de street riot-greiene, eller? Kult, ass!

Vi’kke være venner med deg mer
– Låta heter Vi’kke Være Venner Med Deg Mer og handler nettopp om ikke å ville venner med ei jente mer, forteller regissør Morten.

Han forteller at Geniale Grisers nye musikkvideo starter med å vise folk i byen, som kommer ut fra portrom og smug, samler seg i gatene og småløper målbevisst bortover. De ser etter bandet.
– Når de kommer opp hit, går de berserk, sier Morten og ser seg rundt i lokalet.

Vi er i parkeringshuset under Rimi på Hovseter I Oslo. Ute er det vakkert høstvær, her nede er det mørkt, søppelet ligger og flyter, en sykkel og ei handlevogn står slengt i en ende, litt lenger borte står en bil med stoler, papir og annen skitt tytende ut.

Rundt omkring sitter og står statistene henslengt. Mange har palestinaskjerf, noen dredlocks, mange svarte klær. Millitærboots, Nirvana-skjorter, anarkimerker. Tung, svart sminke sørger sminkørene for. Dagen skal ende med at bandet bankes opp. Statistene ser ut som de er i stand til å sørge for det.

Oslos mest edru band
Bandet Geniale Griser, som tidligere har spilt på Panoramas støttekonsert og diverse andre arrangementer rundt i landet, består av Ilker, Marius, Erlend, Kim og Erik – på henholdsvis vokal, bass, gitar, trommer og Roland SHLO1 eller noe sånt – et vanvittig stilig, bærbart keyboard som gir bandet det lille ekstra. Men sku ikke grisen på hårene; dette er tradisjonell, norsk rock.

– Ja, vi plasserer oss fint inn i den norske rocktradisjonen, med ganske streit, tradisjonell rock. Det er ikke veldig nyskapende, vi overlater til andre å finne på noe nytt, sier vokalist Ilker.

Navnet og hans tyrkiske aner, samt de andres bakgrunn fra alt fra Island til Groruddalen, til tross:
– Vi er et osloband, slår han fast.

Oslobandet var gårsdagens mest edru rockere, tror Marius. Det er tross alt hardt arbeid å være artist. Når vi ankommer Hovseter klokka to, har gutta alt gjort seg til foran kamera i fem-seks timer, forteller han.

Skummelt rørende
Geniale Griser står bak et ståltrådgjerde i enden av parkeringshuset og spiller. Statistene kommer løpende fra andre enden som en rasende mobb, kaster flasker og annet tomgods på dem og blir stående å hoppe og riste i gjerdet. Alt ved første tagning ramler det.

– Gjerdet er bare til låns og selv om dette ser bra ut, må dere være litt forsiktige, roper Morten regissør.

Statistene nikker, og neste tagning faller ikke gjerdet. Men de lange, slanke stålvaierne strekker seg utover, innover og til siden. Kameramannen er henrykt, og zoomer inn på mørke øyne og ansikter dekket av svarte og hvite skjerf. De filmer igjen og igjen, og både crew og band er enige om at dette blir skikkelig bra. Alle gleder seg til plate og video blir klart rundt jul – kanskje januar. Men trommis Kim har en annen liten tanke i hodet:
– Jeg gruer meg til etterpå. Det blir tøft å få bank av de folka her.

(Denne artikkelen er også publisert i Ullern Avis / Akersposten)