What’s Wrong With This Picture? – Morrison i storslag

Med seg på utgivelsen har Van Morrison fått et solid knippe jazzmusikere. Men lydbildet her skiller seg ikke voldsomt fra det den store lille mannen har gitt ut tidligere. Dette er fortsatt Morrisons særegne miks av jazz, blues, soul, rhythm’n’blues og boogie woogie, båret fram av hans unike stemme. Denne gangen er jazzpreget kanskje noe mer fremtredende enn tidligere, takket være den lange rekken meritterte jazzmusikere som medvirker.

Albumet kan høres som et oppgjør med Morrisons kjendisstatus, og hans noe anstrengte forhold til presse og fans. Flesteparten av sangene handler om dette, som for eksempel Too Many Myths der har synger: ”There’s just too many myths / Can’t you see I’m just trying to stay in the game / Just too many myths / I’m just trying to maintain”.

Musikalsk er de beste øyeblikkene på What’s Wrong With This Picture? en liten reise tilbake til Morrisons storhetstid på syttitallet. Somerset, Once In A Blue Moon og Little Village ville ikke skjemt seg ut verken på klassiske album som Tupelo Honey, Veedon Fleece eller på Into The Music.

Det som er betegnende er at spilletiden på What’s Wrong With This Picture? er omtrent tyve minutter lenger enn disse albumene. Ankepunktet mot platen ligger nettopp i at det virker mangelfullt i den helhetlige flyten for at dette kan fremstå som et virkelig høydepunkt i Van Morrisons platekarriere. Dersom de tre-fire minst interessante låtene hadde vært utelatt her, ville helhetsinntrykket derimot vært atskillig bedre. Men som man forstår, finnes det mye musikk her som bør kunne glede gamle såvel som nye venner av «Van the Man».