The Evening Of My Best Day – Sofistikert og elegant Lee Jones
Pirates er en av disse tidløse klassikerne, et album der alt stemmer og som vil bli husket så lenge mennesker lytter til musikk. På tross av dette har Rickie Lee Jones vært borte fra tankene i lang tid.
Når så The Evening Of My Best Day dumpet ned i postkassa en våt høstdag, kom det plutselig frem igjen fra hukommelsen hvor fin musikk hun faktisk kan lage.
Det er noe med hennes fantasiske stemme som løfter de jazzinspirerte låtene opp og frem. Som for eksempel i A Second Chance, en nydelig låt som takket være hennes særegne sangstil og tilbakelente, elegante jazzpregete arrangementer bringer tankene tilbake til nettopp Pirates.
Men om musikken er vakker, har Jones tekstmssig brodd så det holder. Aldri har vel en så stor amerikansk artist gått så hardt til angrep på en sittende president som det Jones gjør på Ugly Man: ”He’s an ugly man / He always was an ugly man / He grew up to be like his father / An ugly man / And he’ll tell you lies / He’ll look at you and tell you lies / He grew up to be like his father / Ugly inside”. Ingen tvil om hvor Rickie Lee Jones’ politiske sympatier befinner seg. Og i siste vers synger hun: ”And we’ll take it back / Now we take the country back / Everywhere that you’re not looking / Ugly man.”
Musikalsk er The Evening Of My Best Day relativt variert. Fra klassisk Rickie Lee Jones-jazzpop i nevnte A Second Chance– og Bitchenostrophy, til bluegrassinspirerte Lap Dog, bluesflørten Mink Coat At The Bus Stop, og til den nærmest sakrale Sailor Song.
Hele veien gjennom er albumet en sofistikert blanding, bundet sammen av Lee Jones’ flotte vokal. The Evening Of My Best Day er et langt bedre album en vi kunne håpe å få fra en artist som nådde sitt kunsteriske høydepunkt for godt over tyve år siden.
