The Very Best Of Sheryl Crow – Representativt nok
Gjennom nittitallet ble Sheryl Crow veldig populær. Dette takket være sterke utgivelser som Tuesday Night Music Club, Sheryl Crow og The Globe Sessions.
Etter hvert gikk hun litt omveier, og på fjorårets C’mon C’mon tryllet hun seg bort fra de velkjente hitlistene, selv om hun fikk litt gehør med Soak Up The Sun. Ikke helt uten grunn er fjorten av disse seksten sangene, hentet fra hennes album på det nevnte nittitallet.
Radio- og lyttervennlig designer-countryrock med feelgood takter gjennom alle disse årene, har ført til at Sheryl Crow er en åttedobbel platinaselgende- og seksdobbel grammynomiert artist, uten at det skal bety så mye mer enn det.
Kid Rock ødelegger stemningen i det gørrkjedelige sporet Picture – en usedvanlig kjedelig og forpestende motbydelig låt. Med stort hell kunne denne ha byttet plass med Guns’n’Roses-coveren Sweet Child O’ Mine. Eller hennes egen Anything But Down. Med i følget får man forøvrig også Crows egen versjon av Cat Stevens’ udødelige The First Cut Is The Deepest.
Den tidligere kordama til Michael Jackson har vel egentlig aldri gått i de store fellene, og ser man materialet til Sheryl Crow i en påtvunget sammenheng, vil denne samlingen så absolutt karakteriseres som både solid og representativ.
