Legender i byn

Med sexsymbolet Debbie Harry (i dag: 58) i spissen, debuterte Blondie med sitt selvtitulerte album i 1976. I kjølvannet av punken, som for alvor begynte å blomstre på den tiden, inntok dette noe «snillere» bandet arenaen med pene og pyntelige poplåter i klasse med ABBAs, men ikledde dem hardere kanter mens musikerne bak fremsto med et betraktelig tøffere image enn de sukkersøte svenskene.

Fikk tidlig gjennombrudd
Gruppen gjorde seg raskt bemerket på diverse New York-klubber, og med undergrunnshiten Denis, tett etterfulgt av (I’m Always Touched By Your) Prescence, Dear – begge hentet fra gruppens andre album Plastic Letters, utgitt i 1977, synes verden å være svært mer enn mottagelige for bandet. Året etter fulgte de opp med klassikeren Parallel Lines (fremdeles ansett som deres beste album), som inneholdt deres definitive gjennombruddslåt Heart Of Glass, var de med ett verdens mest attraktive band som forente undergrunn med mainstream.

Samme album ble en gigantisk suksess for Blondie over hele den vestlige verden, mens singlene fra albumet toppet listene på begge siden av Atlanteren. Sunday Girl ble den største av dem, men også Hanging On Your Telephone og Picture This gjorde seg sterk bemerket.

I 1979 var det få som kunne matche Blondies formidable suksess, som erobret enda større territorier med låtene fra gruppas aller største suksess; Eat To The Beat. Deres største internasjonale hits er alle hentet fra dette albumet. Deriblant Dreaming, Union City Blue og dansegulvkilleren Atomic.

Introduserte rap i popmusikken
Via singelen Call Me, som for øvrig var tema i Richard Geres gjennombruddsfilm American Gigolo, kom etter hvert oppfølgeren Autoamerican i 1980. Albumet ble ikke nevneverdig mindre suksess for de stadig mer populære newyorkerne. Denne utgivelsen inneholdt ellers monsterhiten Rapture, hvor Debbie Harry for første gang i musikkhistorien introduserte rap som element i popmusikken. Live It Up og The Tide Is High er andre suksessingler hentet fra dette albumet.

Men så, i 1982, gikk det gradvis nedover for Blondie. War Child og Island Of Lost Souls ble begge moderate hits for gruppen, som ikke klarte å følge opp suksessen gjennom det heller svake albumet The Hunter.

Lang pause
Deretter ble det stille. Delvis grunnet dalende popularitet, men også fordi Chris Stein, Debbies kjæreste, men også bandets gitarist og fremste låtskriver, ble alvorlig syk. I flere år pleiet hun sin makker, mens karrieren til deres felles band Blondie ble skrinlagt. Tilsynelatende for godt.

Debbie fortsatte imidlertid på egenhånd, og ga ut flere soloplater utover i åttiårene. En tilsvarende suksess som den hun hadde opplevd sammen med Blondie kom hun aldri i nærheten av som soloartist. Det er kanskje en av grunnene til at hun heller valgte å satse kortene på en karriere som skuespiller. Men heller ikke på lerretet opplevde popens tidligere førstedame tilsvarende ære eller berømmelse. Noe som enkelte hevder skyldes hennes manglende skuespillertalent – for ikke å nevne tilfeldige rollevalg i dårlige B-fimer.

Uventet comeback
Deretter ble stille fra Debbie Harry og hennes kumpaner, og de aller fleste hadde nok avskrevet å noen gang få oppleve noe nytt fra Blondie. Men så, i 1998, overrasket de alle med å legge ut på en uventet turne i hjemlandet, før de året etter fulgte opp med comeback på plate i form av den fabelaktige singelen Maria, som med ett førte bandet rett tilbake på toppen av singellistene. Og ikke lenge etter forelå det overraskende friske comebackalbumet No Exit – lansert hele sytten år etter forrige plate!

Og tidligere denne måneden slapp gruppen sitt åttende studioalbum, The Curse Of Blondie, som inneholder singelen Good Boys. Det er i forbindelse med denne utgivelsen Blondie nå turnerer. Til glede for fans og andre nostalgikere med en- eller flere føtter plantet i new wavens glansdager, har bandet altså valgt å innlemme Norge på sin store verdensturne, og inntar scenen på Rockefeller i kveld, fredag 31. oktober. Og det skjer med gruppens originalbesetning fra 1976: Debbie Harry, Chris Stein, Clem Bruke og Jimmy Destri.

Diskografi:

studioalbum:
Blondie (1976)
Plastic Letters (1977)
Parallel Lines (1978)
Eat To The Beat (1979)
Autoamerican (1980)
The Hunter (1982)
No Exit (1999)
The Curse Of Blondie (2003)