Three Humid Nights In The Cypress Trees – Ufarlig aggressivitet

Bloodlet fra Florida startet opp i 1992 og satte raskt en standard på hvordan metalcore skulle låte. Seks år senere tok de en pause, men nå etter noen års fravær er de nå tilbake med Three Humid Nights In The Cypress Trees.

På produksjonssiden har de denne gangen fått med seg ellers så stødige Steve Albini. Albumet ble spillt inn hjemme i Albinis studio på bare ni dager, tilsynelatende for å gi lytteren en mest mulig rett-i-trynet-følelse. Dessverre funker ikke oppskriften helt til mål. Snarere gis et inntrykk av hastverk kombinert med lavbudsjett.

Three Humid Nights In The Cypress Trees er likevel både mørkt, tungt og aggressivt i formen. Vi får repeterende blytunge riff og drivende trommer, toppet med en vræling av en like vill art som bare Jacob Bannons i Converge kan måle seg med. I denne settingen låter Bloodlet fett nok, men altfor ofte blir de dessverre avbrutt av mer melodiøse og eksperimentelle innslag som ikke treffer direkte i hjertet(!), slik meningen kanskje har vært? Det samme gjelder for vokalist Scott Angelacos’ forsøk på å låte som Mike Patton, ved å synge både høyt som lavt.

Bloodlet er helt klart best når aggressivitet og ondskap formidles rått og direkte, og nettopp mer av dette savnes på denne platen. I tillegg svekkes helhetsinntrykket av manglende tempo. For dersom kombinasjonen av alt dette jevnt over befant seg på et høyere nivå, kunne vi sittet tilbake og snakket om både en bedre og tettere produksjon som kunne ha scoret høyere på karakterskalaen.

Three Humid Nights In The Cypress Trees viser imidlertid tendenser av sterk metalcore, men alt i alt er det for mange svake stunder som trekker ned her.