More – Blodfeit rock’n’roll
Det er godt det er noen band som holder fortet, og lager denne formen for rock også. Godt er det at ikke alle har tatt fart og kastet seg på retrokjøret, men fremdeles trekker på seg skinnjakkene, steelgitarer og spiller rett frem ”rawk”.
Musikalsk finner altså ikke denne gruppen opp noe krutt. Det er slik man har spilt rock siden litt etter krigen, på både godt og vondt. Riffene sitter som skudd, der de blir filleristet grundig på sin vei ut av høyttalerne, og det samme gjelder den gode bluesrock vokalen av Cliff (hovedvokalisten i bandet).
Wanda Chrome & The Leather Pharaohs har etter sigende jobbet veiene i flere europeiske land og fått gode kritikker for sine konserter. Og akkurat det tror undertegnede på, ettersom More oser av livepotensial. Den energiske og ekte følelsen denne platen byr på, kan rett og slett ikke å være annet enn egnet for et møte med en scene.
I alle fall når skivas mest minneverdige låter i form av 1234, Later Than You Think og det bensinluktende tittelkuttet dras i gang. Da er vi på vei inn i en verden full av sinte motorsyklende hardhauser, på vei mot en utagerende låvefest.
Hvis man er på The Supersuckers vibben eller lignende, så er nok More en plate man burde ha. Den er tøff på en rett-frem måte, og burde dekke alle umiddelbare behov for testosteronladet musikk. Rawk On!