Jag Kommer Hem Igen Till Jul – Delikat jul på svensk

Jag Kommer Hem Igen Till Jul ble opprinnelig gitt ut på hjemmemarkedet i Sverige i fjor, men er nå relansert med Sissel-duetten både i hjemlandet og er altså for første gang tilgjengelig på denne siden av landegrensen. Og Peter Jöback har på mange måter levert et typisk julealbum.

Låtutvalget veksler mellom tradisjonelle og kjente julesanger som Ave Maria, Stilla Natt (Glade Jul) og O, Helga Natt, kombinert med nyere låter hentet fra popverden. Blant annet inneholder albumet duetten Jag Tror På Dig (oversatt versjon av Bob Dylans I Believe In You – her med Eva Dahlgren) samt en oversatt versjon av Leonard Cohens Hallelujah, udødeliggjort av Jeff Buckley i 1994, og som i svensk språkdrakt har fått tittelen Desembernatt.

I likhet med Buckley, ivaretar Jöback Cohens budskap med både innlevelse og respekt. For resultatet er uimotståelig, samme hvor påtatt det i utgangspunktet kan virke. Det skal imidlertid ikke skyves under en stol at Jöbacks tolkninger av verken Hallelujah eller O, Helga Natt ikke når Buckley eller operafantomet Jussi Björlings klassiske versjon av sistnevnte sang til knærne en gang. Likevel er resultatet i begge tilfeller mer enn tilfredsstillende, først og fremst fordi begge melodiene i utgangspunktet er ubeskrivelig flotte, og her vakkert fremstilt av Peter Jöback.

Jöback har først og fremst en fortid i svenske musicals. Hva enn man måtte mene om denslags, så blir dette heldigvis på ingen måte en svensk variant av Jan Werner. For mannens vokale prestasjoner i kombinasjon med albumets relativt enkle og delikate lydbilde, styrker videre platas funksjon som en særdeles velegnet juleutgivelse på platefronten. Og med tanke på at Sony kjører TV-kampanje på platen, vil det heller ikke komme som noen stor overraskelse at Jag Kommer Hem Igen Till Jul vil kunne markere seg som en av de virkelig sterke bidragene på juleplatefronten dette året.

Det hyggelige er at det i dette tilfellet er vel fortjent. Årsaken ligger i at platen fungerer mer enn greit nok til sitt formål, og tross for at den tildels popaktige innpakningen tidvis kan virke litt for fremtredende, bør også Peter Jöback med dette også ha skaffet seg et fotfeste som artist her i landet.

Oppsummert er dette altså en finfin juleplate som utvilsomt kan anbefales også til det norske folk.