The Black Album – Et verdig punktum(?)
Jay-Z har vært med oss lenge nå, og rukket å gi oss flere flotte album. Deriblant den geniale The Blueprint (2001) som stadfestet hans posisjon som en artist med et enormt kommersielt potesial. Flere har trukket frem superlativer som verdens beste rimslenger om denne MCen, og kanskje har de rett i sine antakelser.
The Black Album er en Jay-Z utgivelse som de kan være. Det vil si tidvis pakket med smart rimlegging, og oppegående beats som nytes i de fleste sammenhenger, være seg til hverdags eller fest. Dette ettersom Jay-Z og hans flinke produksjonsvenner, som denne gang inkluderer kvikkaser som Eminem, Rick Rubin, The Neptunes og den alltid imponerende Timbaland, leverer varene over forventet.
Spesielt verdt å merke seg er sistnevntes voldsomme maktdemonstrasjon på Dirt Off Your Sholder. Hvis det er en hip-hop produsent innen for pop-hopsegmentet som aldri står stille, så er det denne mannen. Timbaland fortsetter å varte opp med ekstreme godsaker på denne låta. Som med et lydbilde som ligger tett inntil en klam paranoiafølelse, sammen med H.O.Y.A sin heseblesende rap ender opp som en aldeles uutspillelig låt. Det vi si at den kan spilles for ofte, men aldri i stykker.
Videre er det mye fin produksjon på denne avskjedsplaten (?), som i tospann med klasserimingen fra Jay-Z gjør dette en god hørbar erfaring. Eksempler på andre sterke låter er Justify My Thug, What More Can I Say og den spraglete Lucifer.
Men når man begynner å tenke på hvor ute av denne verden bra en fullengder med Jay-Z og Timbaland bak spakene kan bli, er det leit at dette er punktumet. De har vist før at de har en kjemi som er helt spesiell, og det er ufattelig trist om de ikke setter seg ned sammen for å banke den siste spikeren i legendekista. La oss alle håpe at de tar til fornuften og gjør nettopp dette.