Every Thing That I Can – Etnisk Grand Prix-vinner

Vinnerlåten fra i fjor er en poplåt som blander sammen vestlige popmusikk med tradisjonell musikk fra Østen. Den er på det viset et speilbilde av Tyrkias blandete europeisk-asiatiske kultur som geografisk møtes i nettopp Istanbul, Sertabs hjemby.

Grand Prix skulle i utgangspunktet være et utstillingsvindu der de ulike nasjonene kunne presentere noe av sin musikkultur. Og med tanke på det er Every Thing That I Can en låt som representerer tyrkisk kultur i langt større grad enn mange andre vinnermelodier fra den europeiske sangkonkurransen. Det etniske preget på musikken gjør den også mer interessant.

Vinnermelodien får vi her på dette albumet i to versjoner; en med engelsk tekst og en med hovedsakelig tyrkisk tekst, men med refrenget på engelsk. Teksten er ikke for stor poesi å regne og det er vel så greit at det fermføres på tyrkisk som engelsk.

Resten av platen er mer etnisk i musikkbildet enn tittellåten Every Thing That I Can, med tyrkiske tekster og asiatiske rytmer som assosieres med magedans og 1001 Natt. Alt dette puttes inn i en popmusikkpakke som er mer gjenkjennelig for europeere.

Som så mange andre musikere før henne har Sertab lagd en coverlåt av Bob Dylan. Hun valgte One More Cup Of Coffee og har gitt den det samme etnopoputtrykket som resten av platen. Resultatet er spennende nok til at den er blitt en av platens bedre spor.

Tidvis blir platens kombinasjon av ulike musikkulturer spennende og fargerik, der det trekkes inn strykere, små gitarsoloer og diskorytmer, mens den andre ganger dessverre faller igjennom og blir kjedelig og langtekkelig.

Dersom alle Grand Prix-vinnere ga ut plater av denne typen, med et slikt nasjonalt særpreg, ville nok konkurransen blitt mer interessant og musikalsk spennende. Men så lenge vinnermelodien er denne platenes klart mest diskopoppete låt, er det nok lite trolig at man får se en slik utvikling.