No More Music – Velorganisert og fengende støy
Å skulle beskrive IfIHadAHifi er ingen enkel oppgave. For her er det mye av alt: en blanding av dansbar elektronika, punk og mye støy, Sonic Youth goes elektroclash for å nevne noe. Til tider er det veldig tøft og sprudlende for så å gå over til det litt uinteressante i korte stunder. Men en ting er sikkert, kjedelig blir det aldri! Til det er det altfor mange impulser som blir kastet mot lytteren.
Førstesporet (The Hifi vs) Pontetial Energy setter standarden med en overflod av energi. Den åpner rolig, men eksploderer raskt i en strøm av fengende støy som vedvarer. En gladlåt som kryper tar deg sterkere for hver gang. Kvalitet!
De to neste sporene Chance-Medley og Gotta Disappear holder nesten samme nivå. Mye energi, mye støy og ganske så fengende. Etter dette blir det litt intetsigende i trefire låter. Fortsatt mye støy, men uten de samme fengende rytmene. Vokalen er til dels borte og det hele virker litt uorganisert.
Snart redder det seg dog inn igjen med en rekke bra låter, deriblant Exit Interview, Doubting Thomas Telescope og tittelsporet. Her finner en mer fokus på å få fram en klar melodi bak all galemannsstøyen. Resultatet er riktig så fengende.
Kvalitetsmessig er altså No More Music litt for ujevn til å nå helt opp, og den krever sitt før alt faller på plass. Lytteren må være tålmodig, og definitivt ikke i bakrus, for dette blir fort veldig slitsomt. Er det derimot snakk om fest med scifi som tema, vil dansen trolig sitte løst.
