4CD Box – Et monument!

Helge Sten har vært en av de viktigste brikkene opp gjennom det halve tiåret plateselskapet Rune Grammofon har eksistert. Ikke bare har han vært bidragsytende som musiker både som Deathprod og som medlem av flaggskipet Supersilent, han har også produsert en rekke av de beste utgivelsene selskapet har utgitt. Plater som Arve Henriksens Sakuteiki og Susanna & The Magical Orchestras debut List Of Lights And Buoys. I tillegg til dette har han vært medlem i det eminente Motorpsycho – et band han har bidratt på platene til selv etter at han sluttet som medlem i 1994 – samt samarbeidet med folk fra My Bloody Valentine, Mazzy Star, Cikada og Swans i en rekke ulike kontekster.

Det blir nesten for mye av det gode. Men på tross av sine prestasjoner velger han å beholde sin anonymitet. Både på Supersilents og sine egne utgivelser velger han nærmest navnløshet og lar i stedet musikken komme i fokus. Dette bidrar nok til å øke den eventuelle myten som omgir denne eminente kunstneren. Anonymiteten er for øvrig kanskje den mest totale på denne utgivelsen fra Rune Grammofon. Som vanlig er omslaget gjort av Kim Hiorthøy og de fire diskene er pakket inn i en helsvart boks. Når den dras frem føles den som et svart hull som drar lytteren inn i en parallell virkelighet som kun bruker klangbilder som kommunikasjon. Heftet som følger med boksen er gjort svart og enkel med etikettens sedvanlige teksttype.

En av boksens disker, med tittelen Reference Frequencies, består av en del ikke tidligere utgitt materiale hvor av et av sporene er fra så lenge siden som 1991, men noe nyere materiale er også tatt med hvor blant annet to av sporene er fra pauser i innspillingene av Motorpsychos album Blissard. Her deltar både Bent Sæther og Hans Magnus Ryan på perkusjon og tangenter. Dette materialet er betraktelig mer oppstemt og dynamisk enn det meste annet av mannens materiale – nesten som det han kunne gjort i en tidlig inkarnasjon av Supersilent.

Sten har, som nevnt over, vært særdeles aktiv i en rekke prosjekter siden han begynte å eksperimentere og det har ikke blitt tid til særlig mange utgivelser under hans pseudonym. Da er det befriende å låne øre til Imaginary Songs From Tristan Da Cunha og Treetop Drive som ikke ble utgitt i mer enn 500 eksemplarer hver når de ble utgitt på midten av nittitalet.

Treetop Drive ble utgitt i 1994 og fremsto som et studiosamarbeid mellom Helge Sten og gitarist Hans Magnus Ryan fra Motorpsycho; denne gang på fiolin. Plata begynner slik man forventer en utgivelse fra Deathprod skal begynne; pustende lyd i en jevn rytme mot høytalernettingen kun avbrutt av stillhet før neste bølge. Som lytter blir man nesten hypnotisert inn i en zenlignende tilstand. Etter som disken avslører mer av seg selv, legges det inn flere detaljer i lydbildet. En nesten maritim følelse skyller over en i det selv lyden av havet fanges inn av disken. Lydbølgene spiller mot hverandre og for hver dønning endrer de seg kun litt. I denne lydverdenen er det gjentakelsen og strømmen som teller mest; det er helheten som er sporets femten minutter lange essens.

Det neste sporet, Treetop Drive 2, er lirket ut av samme struktur, men med helt andre klanger er det heller en nattlig havn man assosierer til når mekanikkrepetisjoner og bassdriv ramler ut av høyttalerne. Det høres kanskje kjedelig ut hvis man ikke har støtt på denne typen musikk før, men slå av lyset og legg musikken inn i hodetelefonene og inntrykket vil snart bli rettet opp. Dette er musikk for drømmene.

Imaginary Songs From Tristan De Cunha er en blanding av fire spor fra studioet til Sten og et konsertopptak fra Rockefeller. Studiokuttene er uvanlig korte lydbiter som knitres av gårde gjennom stereoanlegget og ut i rommet og de er dessverre over før de nesten er begynt. Det virker som om de fungerer som aperitiffer for det som skal komme. Sistesporet The Contraceptive Briefcase II er et opptak fra en supportjobb Deathprod gjorde for Motorpsycho og inkluderer en kvintett på stemme og glass samt Ole Henrik Moe på fiolin og Deathprod selv på theremin og audio virus. Det finner raskt en struktur som minner like mye om bølgestrukturen på et lunt hav som et lydspor til en grufull, japansk skrekkfilm. Denne trusselen om en grusom forløsning som aldri kommer; bare en langsom oppbygning som selv i sitt klimaks kun rolig ruller av gårde.

Morals And Dogma er det nye albumet fra Deathprod og har også blitt utgitt som en egen utgivelse. Dette er ikke nytt materiale i den vanlige formen; snarere tvert i mot. Albumet er et knippe låter som ble laget i perioden mellom 1994 og 2000. Det er ikke til å skjule at han er en av landets beste lydmanipulatører. Det skjer nesten ingenting på disse sporene; likevel har musikken mer dybde og stemning enn det meste av plater som kommer ut på markedet.

Dette materialet er mer ambient enn mye av det som har kommet ut tidligere fra Deathprod. Sporene er mer hele og kuttes sjeldent opp av pauser. I stedet har de blitt mer detaljerte; de finere grepene er blitt tydeligere og denne strukturen tar stadig mer form som malerier av lyd fremfor assosiasjoner til stemninger. Spor som Tron og Dead People’s Things er ikke basert på repeterende utvikling, men heller i stedet mot å fremstå som komponerte lydstykker. Små reiser hvor målet ikke er hvor man havner, men i stedet hva man opplever på veien. De ulike sporene lar seg ikke så lett skille fra hverandre. Ikke fordi de er anonyme og intetsigende, men fordi det er den endelige helheten som virker være poenget med denne musikken. Disse landskapene av lyd, som den nesten underjordiske Cloudchamber, har en iboende egenskap av å være bilder av den verden vi lever i. Deathprod har på disse platene kapslet inn vår hverdag på en ytterst naken og virkelig måte.

4CD Box er kanskje et drøyt kjøp for de som ikke har hørt om Deathprod før. I så fall kan hans samarbeidsprosjekt med Biosphere på albumet Nordheim Transformed være en fin inngangsport til dette lyduniverset. Hvis det da frister med mer fleksibel monotoni er denne utgivelsen en definitiv anbefaling. Denne boksen fanger opp uttrykket til en av landets mest fascinerende komponister/produsenter på en upåklagelig måte. Anbefales på det varmeste!