Auf Der Maur – Auf Der Maur overbeviser ikke
Når Hole-vokalist Courtney Love opplever relativ suksess med sitt soloprosjekt, vil også Melissa Auf Der Maur være med på ballet. Med sin debut som soloartist, Auf Der Maur, plasserer hun seg i den slepne, melodiøse rocken.
Artister som Josh Homme (Queens Of The Stone Age) og Steve Durand (Tinker) er med både som musikere og låtskrivere. Disse, sammen med en mengde av kjente medspillere, burde nok ha hevet platen betraktelige hakk, men det skjer dessverre ikke.
Mesteparten av låtmaterialet er signert Auf Der Maur selv, mens Homme og produsent Goss står bak den lavmælte Overpower Thee, en låt kun backet av et piano. Det er også denne låten som skiller seg mest ut på platen, og er plassert strategisk godt, etter et utall av anonyme rocklåter.
Platens første singel, Followed The Waves, er forsåvidt en hørbar låt, men den blir ganske så anonym når mesteparten av låtmaterialet følger i samme skostørrelse. Head Unbound har sine kvaliteter – den starter lavmælt med bassen som det bærende instrumentet. Ettersom den øker i intensitet venter man en eksplosjon i instrumental utløsning, men det skjer bare ikke. Neste spor, Taste You, akkompagnerer lytterens skuffelse.
Beast Of Honor gir lytteren smaksprøver av hvordan platen kunne ha vært, for her opplever man interessante rytmer, mens bandet virkelig trykker til i refrenget. Produksjonen har nok fjernet de skarpeste kantene, men dog, den fungerer. Skin Receiver, signert Durand, viser hva som bor i Auf Der Maur, men det blir bare med smakebiten.
Til tross for de enkelte små tendensene man hører på platen, blir det hele for anonymt, og derfor ikke verdt den helt store oppmerksomheten. Neste gang, kanskje?
