Billy B. – Variert og underholdende
Dansk rock er i vinden og band som Mew og Raveonettes har plassert dansk rock på kartet igjen etter mange, mange magre år. Dears Billy B. er et godt nok album til å bekrefte den danske medvinden.
Albumet er smått schizofrenisk bygget opp, med stor spennvidde på det musikalske. Her serverer Dear alt fra det alt.country-aktige åpningsporet Take It Slow, til det mer hardtslående som åpenbarer seg i She Rolls. Med klare referanser til Detroit, før og nå.
Videre viser han snev av popsmartness. Som for eksempel i britpopperen Hush Now og den fengende Doing The Dime, som best kan beskrives som en slags glamrock light. Både spennvidden og underholdningsverdien er jevnt over høy, men utover i albumet viser det seg at Laust Sonne kanskje bør jobbe enda litt mer med låtmaterialet sitt. For ikke alt henger helt på greip. for å si det på en litt folkelig måte.
Dansken synger riktignok bra, mens musikerne og produsentene gjør jobbene sine med overbevisende ro, men det hele blir litt baktungt etter hvert som vi kommer ut i platen. Noen låter mangler attpåtil den rette gnisten og det befriende refrenget til å ta virkelig av.
Dear klarer seg derimot utmerket gjennom et spor som Slip Away. Det samme kan sies om den beint fram glimrende Don’t Do It. Alt i alt er Billy B. et variert og underholdende album.