All I Am – Jakten på en dronning
Mange som er glad i soul/r&b-sjangeren har kanskje lett etter noe sånt som en nasjonal souldronning her til lands. En møysommelig og utakknemlig jobb har det vært. Man kan gjerne si at Simone i D`Sound er det nærmeste vi kommer, men souldronning? Men så kommer Noora strenende på høye hæler med MTV-habitter og støyende latter. Vi snakker divatakter.
Noora Nor debuterte med Curious i 1999. Litt famlende var den, men det var ikke tvil om at dama hadde potensiale. Soul/r&b var ukjent terreng i Norge på nittitallet. Man spisset ørene, men hva skjedde? Hun forsvant. Det begynte med at hun uteble fra intervjuavtaler, og plutselig var hun helt borte gitt. I mellomtida har Noora blant annet vært i Afrika, hvor hun pådro seg en lei tub-diagnose. Om ikke annet så ga månedene i isolat på sykehus en sterk lyst til å spille inn andreplata.
Man kan faktisk også høre litt Afrika i første singel fra All I Am. Noora tar nemlig en Angelique Kidjo på visse partier av Zeroes. Og det låter bra, og det er en veldig god singel. All I Am, God Damn og Satellite gir alle tre ytterligere næring til følelsen av at dette er kvalitetssoul.
Beautiful er derimot mer problematisk. Av teksten går det fram at det skal være en inderlig kjærlighetssang, men melodien er platt. Den spanskinspirerte gitarklimpringa gjør det ikke bedre. Tilsynelatende tar det seg litt opp igjen på r&b-låta med det relevante spørsmålet Who`s Hurting Who, men dessverre er nivåhevingen bare midlertidig.
Kvalitetskurven får nemlig en blodig knekk på neste låt, Hype, som tar sikte på å være en GetYourBootyOnTheDanceFloor-låt av typen som visse amerikanske produsenter lager på samlebånd, men bommer til de grader på målskiva. Rytmen høres ut som den er funnet ved å trykke dance eller disco på et lekekeyboard. Heldigvis finner vi Sugar blant de siste sangene på plata. Den er funky med sin drivende basslinje. Temaet er en hjertesak for Noora. ”Never let them judge you by the color of your skin.”
All I Am har ikke maktet å unngå sjangerens største fallgruve, et album der minst et par spor kan ses på som musikalske pausefisker. Stemmen er fortsatt Nooras sterkeste kvalitet, og den er til gjengjeld nydelig. En perfekt soulstemme som sprekker på de rette stedene, skjør og sterk på samme tid. Om ikke Noora får en krone på hodet denne gangen, så skal hun iallefall få en tiara. Og å gå fra prinsesse til dronning er ingen umulighet nå til dags.
