Right Out Of Left Field, Straight To The Middle Of Nowhere… – Sært og innadvendt
En gitar, to basser, to tromisser og ingen vokal utgjør stammen av Sounds Like Braille, flinkiser som spiller en vanskelig tilgjengelig jazzet form for post-rock. Litt som Tortoise, men langt fra like bra. De er nå ute med albumet Right Out Of Left Field, Straight To The Middle Of Nowhere…, en erfaring det tar fryktelig lang tid å spille seg gjennom.
Ingen tvil om at de er dyktige på sine ting men det hele blir så innadvendt at bandet makter ikke å nå fram til lytteren med de ulike stemningene de har satt som mål å male fram. Det blir altfor statisk, ensporet og rett og slett litt kjedelig. Der lignende band bygger og bygger, er progressive og arbeider seg fram til stemninger som gir en gåsehud, er Sounds Like Braille bare vanskelige og påtatt sære.
En sjelden gang eksploderer det i deilig velspilt støy men før en kommer så langt har en hørt seg svært lei på et evigvarende ”komplisert” riff kombinert med veldig mange nesten irriterende taktskifter. Og slik er Right Out Of Left Field, Straight To The Middle Of Nowhere… fra start til slutt, og med tanke på albumets lengde føles det hele definitivt endeløst.
En liten gruppe mennesker vil muligens finne akkurat det de er ute etter i her og genierklære platen. Men totalt sett blir en bare fryktelig frustrert av et album som er så fryktelig pretensiøst at det tilhører sjeldenhetene.
