Til Ungdommen – Ikke særlig genialt
Det er med en viss sitring man setter nye skiver i spilleren, men spenningen blir fort til skuffelse med Til Ungdommen, Geniale Griser sin debutplate. Denne skiva beveger seg i samme musikalske rom som Jokke & Valentinerne en gang gjorde så legendarisk, uten videre sammenligning for øvrig. For mens Jokke skrev stilsikre tekster med røtter i sin egen strabasiøse hverdag, er Geniale Griser ute på noe som kan minne om et desperat rølpetokt.
Det er helt greit at ikke alle sanger i denne verden handler om tapt kjærlighet og kjærlighetssorg, men det må i hvert fall gjøres med en viss stil, intelligens og sjarm. Geniale Griser har dessverre ingen av delene. Det blir verken komisk eller spesielt selvironisk.
Til tider strømmer tøffe rockeriff ut av høytaleren, og dette kunne blitt en betraktelig bedre skive hadde bare tekstene stått i forhold til riffene. Vokalen har også potensialet, men når greie riff og stødig vokal er krydret med tekster á la ”Det var jeg som pulte dama di, mens du var på byen i går” blir alt feil. Det blir rett og slett for krampeaktig og teit til at det fenger.
