Don’t Let The Cold In – Støyende og melodiøs pop

Det meste av den alternative popmusikken har vært forbeholdt de britiske øyer en stund, noe som ikke gjør det mindre interessant med et tysk innsalg, nærmere bestemt fra Würtzberg. At Miles har jobbet med produsenten Olaf Opal (The Notwist) på denne plata, er ikke med på å dempe forventningene.

Det er med mye fuzz på gitaren låtene blir servert. De kjappeste bidragene fungerer klart best. Fengende og drivende bra popmusikk av høy kvalitet. Det er melodiøst med tunge riff, støyende og glad musikk. Vokalen stikker seg ikke akkurat ut, helt ordinær, men den passer greit. I spor som Don’t Give Up, Teenage Dreams og Stranger viser Miles seg som et band som vil få mange tilhengere hos de som allerede har kastet seg over den britiske popbølgen.

Når Miles skrur ned tempo begynner det å bli kjedelig. Låtene er ikke dårlige, men det blir litt intetsigende og uinteressante. Her stiller bandet seg som ett av mange som ikke har så mye nytt å tilføre. Ta for eksempel Silverspoon, en helt OK låt, men med det lettere patetiske refrenget ”I was born… yes born with a silverspoon in my hand…”. Det hjelper ikke stort at de slenger på noen strykere.

Men selv med et par svake spor er dette helhetlig sett et bra popalbum. På sitt beste fremstår dette som perfekt pop med sterke elementer av rock som bør kunne appellere til mange. Det hele er catchy og tiltalende. Musikk med et positivt sound som kommer perfekt sammen med våren, men som alt i alt ikke revolusjonerer på noen som helst måte. Men absolutt et godkjent bidrag det er verdt å lytte til.