Com Lag (2Plus2IsFive) – Halvinteressant B-varesortering
Siden britene har vokst seg til et av verdens aller største undergrunnsband er det nok mange dedikerte fans som vil sikle etter alt de kommer over av Radiohead. Noe som til en viss grad kan forsvare hvorfor selskapet tar seg bryet ved å offisielt gi ut Com Lag (2Plus2IsFive) også utenfor Japans grenser.
Men selv om Radiohead på sitt beste kan karakteriseres som et uslåelig unikt ensemble på den internasjonale musikkarena, er heller ikke de interessante nok til å erobre verden med en samling B-varer. Den jevne platekjøper bør nok heller vente på neste offisielle studioalbum.
Når det er sagt, er det ikke til å skyve under en stol at Oxford-bandet også her tidvis viser seg i stand til å røre ved hjerteroten til tilhøreren. Det nakne konsertopptaket av Fog (Again), med Thom Yorkes umiskjennelige vokal kun akkompagnert av et piano, er et eksempel på dét. At gruppen er i stand til å eksperimentere har de forlengst bevist gjennom album som Kid A og Amnesiac, og drar det hele enda litt lenger her.
Eksempelvis i spor som Remyxomatosis (Christian Vogel RMX), Paperbag Writer, Skttrbrain (Four Tet RMX) og Where Birds Fly. Tidvis vakkert, men utvilsomt også eksperimentelt og underlig. I Will (Los Angeles Version) og den tidligere ikke-utgitte liveversjonen av 2+2=5 (tatt opp i Earls Court, London sist november og albumets eneste ”nye” innslag) understreker videre bandets udiskutable styrke, både med tanke på hvordan de leverer varene fra en scene som at de kan by på låter av høy klasse.
Likevel er det tydelig at dette ikke er ment som et ordinært album. For både låtutvalg og sammensetting av materiale ellers fremstår som tilfeldig og er neppe koordinert i henhold til en lang prosess bak planleggingen. En salig blanding av liveopptak, remikser og B-sider er bare sjelden interessant for menigmann, noe heller ikke et band av Radioheads dimensjon er i stand til å gjøre noe med. Iallfall ikke i dette forsøket.
Ikke overraskende står som nevnt Com Lag (2Plus2IsFive) tilbake som et produkt som først og fremst vil interessere samlere og fans. Greit nok er nok dette også for de mange som aldri kjøper singler, da innholdet her på et vis samler opp noe av det disse ellers ville ha gått glipp av. Sett under ett er dette likevel ikke spennende nok til å plukke frem de største superlativene.