Så du synes Idol var ille?

Så du synes Idol var ille?

Etter braksuksessen til den fullstendig talentløse og tonedøve American Idol-deltakeren William Hung burde det kanskje ikke komme som noen overraskelse at den amerikanske realitymaskinen nå har gulpet opp et nytt show der deltakerne blir forledet til å tro at de er uslepne diamanter mens de i virkeligheten ikke engang klassifiserer som musikalsk gråstein.

Stjerne over natta
Hung ble stjerne over natta etter å ha fremført det som må gå inn i historien som tidenes verste versjon av Ricky Martins She Bangs. For ikke bare sang han som en ku i havsnød! Han trodde faktisk også at han var bra! Og i god amerikansk tradisjon ble Hung sporenstreks invitert til talkshows og intervjuet i øst og vest.

Et par uker senere signerte han en platekontrakt og på rekordtid var debuten Inspiration å finne i butikker over det ganske kontinent. På plata fremfører William Hung versjoner av gamle slagere som Circle Of Life, Can You Feel The Love Tonight og I Believe I Can Fly som ville fått selv Olga Marie Mikalsen til å stappe bomull i ørene. Og amerikanerne kjøper villig vekk.

Bare lureri
Med denne bisarre historien som bakteppe har TV-kanalen The WB nå lansert sitt nye realitykonsept Superstar USA med slagordet Only the BAD Survive. I programmet opptrer tusenvis av håpefulle vokalister foran et panel bestående av showets egen produsent Briggs, one-hit-wonderet Vitamin C, samt rap-legenden ToneLoc. Og mens de gode sangerne blir hakket ned og fnyst etter før de blir sendt hjem, blir de verste av de verste skrytt opp i skyene og fortalt at de er uoppdagede genier.

De tolv finalistene går så gjennom en style-makeover; vokaltrening og koreografi, før de fremfører nye forferdelige versjoner av kjente sanger foran et panel og et publikum som strever med å holde maska. Og en etter en blir de sangerne som faktisk forbedrer sin opptreden silt ut til panelet sitter igjen med den aller verste. Høres morsomt ut, ikke sant?

Ikke skuespill
Vel, det hadde vert morsomt dersom det hele var skuespill. Og i begynnelsen var det vanskelig å tro noe annet. Europeere har alltid sett sine amerikanske naboer som lettpåvirkelige og ofte latterlig dumme. Men at en person med et utseende og en sangstemme som en skadeskutt kråke virkelig kan tro at hun- eller han har det som trengs for å bli en superstjerne, er vel å gå litt for langt. Det er i hvert fall det vi skulle like å tro.

Men sannheten er dessverre at dette realityshowet er virkelig. Med god produksjon og snedige triks blir de uheldige håpefulle ledet an til å tro at showet er ekte og at de virkelig er uoppdagede superstjerner. Og mens nivået synker, nærmer de seg en finale der vinneren vil bli kronet med en platekontrakt og 100 000 amerikanske dollar. Men ikke før sannheten kommer for en dag: At showet egentlig er en gedigen «practical joke». At alt er iscenesatt ene og alene for å gjøre profitt på deltakernes manglende selvkritikk og overdrevne illusjoner om egne prestasjoner.

At et av de største TV-selskapene i Statene har brukt millioner av dollar for å gjøre dem til narr for hele nasjonen og knuse drømmene deres på landsdekkende TV. For dette er et sant speilbilde av den nye og særdeles kyniske underholdningsbransjen. Der alt er lov og ingen lenger bryr seg om konsekvensene. Berømmelse for enhver pris…

Nytt bunnivå
Med Superstar USA har reality-TV nådd et nytt bunnivå. Men musikkbransjen må også ta mye av støyten. For programmer som American Idol og Superstar USA hadde ikke oppstått hadde det ikke vært for myten om den uoppdagede artisten som uten trening og erfaring tar verden med storm og blir superstjerne. En myte som faller rett inn i tradisjonen om «the American Dream» og som platebransjen de siste årene har brukt som salgsmoment for å presse opp sviktende salgstall.

Konsekvensen er at amerikanerne nå går rundt og tror at den eneste grunnen til at de ikke er styrtrike superstjerner, er at de aldri har hatt muligheten til å bli oppdaget. Derfor er det kanskje ikke så merkelig at det er så mange som tropper opp til slike konkurranser: For å få sin sjanse til å bli oppdaget. For det viktigste i verden er å være berømt. Koste hva det koste vil!

For mer informasjon og sjokkerende dårlige vokalister:
www.williamhung.net
http://www.thewb.com/Shows/GenericShow/

Morten Rand-Hendriksen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.