Kongsberg Jazz; en oppsummering
Kongsberg Jazzfestival er førti år, men årets festivalsjef var ikke en gang påtenkt da de allerede hadde holdt på noen år. Den ungdommelige ledelsen har nok sitt å si når det gjelder det oppegående programmet.
Festivalsjef Martin Reveheim er en gründer vi skulle hatt flere av, for etter å ha startet landets desidert beste klubb i Blå, går han over til å lede en av landets beste og ærerike jazzfestivaler. Det har gått bra – de er kanskje ikke størst, men det er da heller ikke størrelsen det kommer an på?
Gjestmilde
Allerede ved første møtet med festivalen får tilstrømmende en god følelse. I møtet med de frivillig arbeidende, føler en seg umiddelbart velkommen. Det apparatet som festivalen har satt opp virker gjennomtenkt til minste detalj. Oppdatert informasjon er lett tilgjengelig både på postervegger og i festivalgaten, og festivalens jazzcamp er lokalisert midt i byen ved bredden av Lågen, slik at man derfra har lett tilgang til alle arrangementer.
Festivalen stilte med et sterkt program som spente fra det velkjente i musikken til Silje Nergård og Ornette Coleman, til det ukjente i lydleken til franske Silent Block. BigBang spilte sin fengende rock i teltet, mens improvisasjonshelter som Joe McPhee og Mats Gustafsson sto for utfordringer i Naufgården.
Det var plass til alt og alle. Ikke bare er Kongsberg åsted for musikere av alskens formater og uttrykk, festivalen har også plass til alle; være seg det er ungdomsgjenger på tur, familier på camping eller storbybesøk med sans for avantgarde.
Velegnede scener
Når det skal spilles musikk er konteksten den fremføres i viktigere enn mange kanskje tillegger den. Dette har blitt tatt særdeles godt vare på i Kongsberg. Riktignok er Kongsberghallens sterilitet pakket godt inn i varmt lys og unngår mye av den kjedelige hallfølelsen. Naufgårdens gamle trebygninger fra 1752 står i deilig samspill med improvisasjonsjazz, mens Bymusikantenes Hus er et underfundig lite trehus som gir assosiasjoner til barndommens korpsøvinger.
Det er ingen problem med å søke ut informasjon, hvis man har spørsmål om hva som skjer eller hvor ting befinner seg. Festivalens frivillige er alltid hjelpsomme og selv når de ikke virker å være på jobb prøver de å finne svar på det man lurer på. Det trengs ikke alltid gis et svar, så fremt man hjelpes i riktig retning.
Panorama fikk likevel, på tross av alle lovord og alt skryt, se baksiden av medaljen. En av våre utsendte ble offer for blind vold på vei hjem fra konsert på festivalens første dag. Det er synd at noen råtne egg skal sette et slik godlynt og folkelig arrangement i et kjedelig søkelys. På tross av denne hendelsen overvant det fine været, det gode lynnet til festivaldeltakerne og ikke minst den strålende musikken dette.
Bassist extraordinaire og Vitalpris-vinner Ingebrigt Håker Flaten sa det kanskje best: ”- Takk til landets hippeste festival”. Med årets program og med et mannskap av ledelse og frivillige har Kongsberg Jazzfestival nok en gang presentert seg som en av landets ledende festivaler overhodet.
Takk til alle – vi sees neste år!
