Pretty Ugly – Fjellstøtt og sprudlende

Denne gangen har Knut Reiersrud latt sine medmusikanter ta en lengre ferie, og spiller selv alle instrumentene på platen. Det være seg piano, trommer, munnspill, det litt undervurderte bluesinstrumentet glockenspiel, og selvsagt gitar. Og det er nettopp på gitar Reiersrud har sin styrke. Gitarspillet på Pretty Ugly er det lite eller ingenting å utsette på.

Svakheten til Reiersrud er de vokale prestasjonene. Stemmen kan neppe sies å være av de mest særegne, men på Pretty Ugly fungerer resultatet likevel på et vis. Låtmaterialet er videre godt, mens Reiersrud selv står for fem av innslagene her. Som stort sett er av god kvalitet. Dette selv om noen av bidragene blir litt overtydelige og baktunge.

Knut Reiersrud krydrer utgivelsen med håndplukkete coverlåter av klassiske bluesutøvere som Jimmy Rogers’ That’s Alright og Merry ”Big Maceo” Merryweathers klassiker Worried Life Blues. Han trår også til med en god versjon av Strawberry Letter 23 av den undervurderte artisten Shuggy Otis (sønn av legendariske Johnny Otis). I tillegg gjør han to låter av Willie Dixon, hvor You Can’t Judge A Book By The Cover sitter best.

Variasjonen i det musikalske uttrykket er hjertelig til stede, fra det rocka til det nedtonede og tilbakelente. Best er Reiersrud imidlertid på de rolige innslagene, som i Sailing For The Moon. I Worried Life Blues får han attpåtil bevist at han er en fremragende pianist.

Alt i alt er det lite å utsette på Pretty Ugly. Albumet står som en påle og skiller seg positivt ut i vrimmelen av de mange bluesutgivelsene av vekslende kvalitet som kommer ut på det norske markedet. Det er bare å gratulere Knut Reiersrud med en glimrende bluesplate.