The National Bank – Litt for ambisiøst?

The National Bank åpner riktig nok med et bidrag som overgår førstesingelen. For I Hear The Sparrow Sing er en aldeles ypperlig åpningslåt på et album som på ingen måte utvikler seg i samme retning som dette skulle tilsi.

The National Bank, bestående av vinnerteamet Thomas Dybdahl, Lars- og Martin Horntveth, Nicolai Eilertsen og Morten Qvenild, har begitt seg ut på et rimelig ambisiøst prosjekt, som ellers er ivaretatt av Martin Hagfors’ tekster og alltid like tilstedeværende Jørgen Træen i produsentstolen.

Med andre ord snakker vi om et stjernelag bestående av noen av de ypperste musikerne dette landet har fostret gjennom de siste årene. Likevel er det vanskelig å la seg overbegeistre av resultatet som her foreligger. Det kan naturligvis ha en sammenheng med at materialet opprinnelig ble skrevet for Vestfold Festspillene i fjor sommer, og i utgangspunktet kanskje ikke ment utgitt i albumform. Og til tross for et par flotte låter innledningsvis, makter ikke den ellers så utvilsomt eminente gjengen å gjøre The National Bank til en spesielt spennende lytteopplevelse i plateform.

Det hele fortoner seg som et litt for ambisiøst prosjekt som ikke helt vet hvilken retning det skal ta. Albumet blir direkte kjedelig og intetsigende mot slutten. Noe som er synd med tanke på alt som er tilrettelagt for å gi den motsatte effekt.

Med det menes at Dybdahl tross alt synger som en Gud her, spesielt i låten What Is Left?, hvor han går Morten Harket en god gang, mens musikerne fra Jaga Jazzist og BigBang fremstår som perfeksjonister som i utgangspunktet gjør alt riktig. Føyes det til at de fine tekstene og den elegante produksjonen burde ha hevet produktet til uante høyder, blir skuffelsen desto større når vi innser at resultatet ikke innfrir.