Boknafjord – Slitsomt, men interessant

Ved å høre på denne skiva signert Ryfylke er faren stor for at mistanken om at stereoanlegget er ødelagt kan melde seg. Noe som kan resultere i at lytteren blir sittende å stirre målløst ut i rommet. For dette er musikk som krever en viss tilvenning. Iallfall for menigmann, for mange vil rett og slett ikke klare å forholde seg til dette. Melodier kan du lete lenge etter, og det skal godt gjøres å i det hele tatt finne noe som minner om det.

Boknafjord er delt inn i fem spor, men særlig stor forskjell er det ikke på de forskjellige bidragene. Her går det for det meste i høy og skarp (u)lyd som treffer ørene, og det er vanskelig å skille innslagene fra hverandre. Selv om tittelsporet virket noe lettere og roligere enn de fire første.

Münchausen By Proxy er for eksempel et utdrag som stjeler seksten av de 140 minutte ne her. Noe som egentlig ikke merkes fordi dette nok er det mest brutale og slitsomme av de fem bidragene.

Men dersom lytteren er av den tålmodige typen kan det hele fortone seg som litt magisk. Det er nemlig fullt mulig å bli sittende å studere denne underlige lyden som tilsynelatende angriper tromhinnene. «Studere» er et ord som gjerne kan knyttes til selve lytteprosessen av dette albumet. Men når Boknafjord er ferdig spilt, kan faktisk trafikkstøy synes vakkert å høre på i forhold. For dette tar på kreftene!

Skagen og Toft har hver sin måte å lage lyd på. Der hvor Toft benytter opptak fra virkeligheten, for så å forvri de gjennom digital behandling, arbeider Skagen med å konvertere vanlige datafiler over til lyd. Det hele høres i utgangspunktet veldig interessant ut. Men å skille ut støy fra annen støy er nå en gang en vrien oppgave. Men at det er en snedig måte å lage musikk på skal de ha.

Trengs referanser, så kan navn som Autechreog Masima Akita, samt Russel Hasswells Satanstornade alle nevnes i dette selskapet. Så for de som har verdt borti denne musikkgrenen før, og synes det er noe å høre på, kan Boknafjord absolutt være en skive som er verdt å få med seg. For andre, og mest sannsynelig de fleste, er nok Ryfylke vanskelig å se på som «vanlig» musikk. Og kanskje blir det enda verre å sitte og høre på. Men for den som tør er det bare å gå for Boknafjord.