Hjärtats Melodi – Goda gubben Sundström

Det har gått fjorten år siden debutskiva, En Bärs Med Nefertite, ble gitt ut, og Hjärtats Melodi er Stefan Sundströms niende ”normale” album. I tillegg kommer et par samleskiver og et livealbum.

Han er altså litt over gjennomsnittet aktiv, men uten at dette går ut over kvaliteten på det han leverer. Ingen av utgivelsene har vært tilnærmet lik svake, og et par av dem er så sterke at de uten problem kan plasseres blant nittitallets klassiske album.

Det er nærliggende å tro at det er ei full-pupp rockskive som venter når folk som Nicke og Strängen fra Hellacopters, Matthias Hellberg, Ola Nyström fra Sundströms gamle backingband Apache og Martin Hederos fra The Soundtrack of Our Lives stiller med strenger og tangenter. Men faktisk er dette til tider en ganske neddempet og rolig affære. Selvsagt med enkelte utblåsninger innimellom.

Uansett hvor mye man måtte ha lyst kommer man aldri utenom de svenske legendene Vreeswijk, Taube eller Edwall (aktualisert av nettopp Sundström gjennom hyllestskiva for et par år tilbake). Hans utgivelser fremstår oftest som moderne og halvpunka forlengelser av det de nevnte herrer gjorde.

Stefan Sundström er glad i sine tekstfigurer, og nok en gang får vi stifte bekjentskap med for eksempel Jan Banan. Hr Banan er fortsatt en motsats til samfunnets bedrestilte, altså har han Sundströms fulle støtte og sympati. Sabina derimot, som har vært en av hans mest trofaste følgesvenner får vi her ikke høre nytt fra? Hva har skjedd?

Platas store enkeltlåt er det lange eposet Snickeboa, der vi får presentert et skråblikk på deler av Astrid Lindgrens personunivers, røper vel ikke for mye ved å si at ikke alle kommer like heldig ut av det her som i originalhistoriene. Også Låt Dom Gå og Johnny Dunder fortjener ekstra honnør, men det er likevel helheten som er platas sterkeste side.

Det føles godt å kunne konstatere at Hjärtats Melodi er Stefan Sundströms sterkeste utgivelse siden den knallsterke trippelen med VitaBergsPredikan, Nästan Som Reklam og Babyland fra rundt midten av nittitallet.

Møt opp på John DEE 17. oktober, der møter du mannen i sitt rette element (bortsett fra at han vel må ut for å røyke da…)