Real Gone – Leken Waits i storslag
Den snart 55 år gamle legenden er som vanlig også denne gangen svært teatralsk i sitt musikalske uttrykk. Men på Real Gone fremstår Tom Waits som en langt mer leken figur enn hva han har opptrådt som gjennom sine siste plater.
Real Gone åpner med rytmisk orienterte Top Of The Hill, hvor Waits brøyter seg inn i låten med forvrengt vokal. Det går hakket lystigere for seg i Hoist That Rag, som i likhet med åpningssporet er svært rytmisk bygget opp, men med et mer smittende beat i bunn. Av alle ting minner dette litt om ABBA-Fridas solo-hit fra 1982; Is There Something I Should Know?.
Videre geleider Tom Waits lytteren på stødig vis gjennom en blanding av flere rytmiske høydepunkter, men hvor han hele veien sørger for å ikke overdosere sitt alltid like tilstedeværende og tildels angstfylte uttrykk.
Helheten styrkes dessuten gjennom bluesballader og flere rolige innslag underveis. Sins Of My Father er en av dem, mens How’s It Gonna End og Dead And Lovely er to andre. Sjelden har vel Waits vært mer behagelig vakkert enn her.
I sin helhet står Real Gone tilbake som en avbalansert og kontrollert plate hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Men så er Tom Waits også en sjeldent dyktig kar på sitt felt, noe denne utgivelsen i likhet med en rekke av hans tidligere produksjoner understreker.
NB! I salg fra mandag 4. oktober!