Showtime – Enklere er ofte bedre

Dizzee Rascal var på alle kredmennenskers listelepper i fjor med den hypede debutplaten Boy In Da Corner. Den knallharde 2-step/UK-garage-hip-hop-hybirden han avleverte sørget for at fyren vant mange fans. Noe han blant annet kunne innkassere en Mercury Award som bevis på. Litt senere denne måneden (27. november) blir han også se i levende live på Blå i Oslo.

Mens Boy In Da Corner var som en ubestemmelig masse av intensitet og retninger, er denne andre studioplaten rundere i kantene. Her trengs ikke lenger lange tenkepauser mellom hver låt får å unngå å få skikkelig skallebank. Følelsen av at Dizzee Rascal bare er en sint hype er ikke lenger til stede, og et genuint talent kan faktisk skimtes i horisonten. Men dette er fortsatt ikke å anse som en lett musikk, til tross for at det denne gangen er slik at produktet føles mer gjennomtenkt og helhetlig enn tidligere

Lyden av skarp, suggerende bass, sammen med sprikende samplinger og Dizzee Rascals skakke rim fungerer bare bedre denne gangen. Det er helt greit å gjøre seg vanskelig, men det er enda bedre når man kan gjøre dette på en måte som er tilgjengelig. I motsetning til på debuten klarer han å gjøre nettopp dette.

Låter som Girls, Ficle og Face griper tak i de elementene han gjorde godt på debuten, og her fører han det videre på fruktbart vis. For som på førstereisplaten er det bidragene som er nedstrippet til det spinke, uten at det går over den skitne vibben som gjør Showtime til en forholdsvis spennende utgivelse.

Etter fjorårtes langt fra supre debut, er Showtime å anse som er langt sted i riktig retning for unggutten fra Storbritannia. Han er tross alt ikke mer enn 20 år gammel, så det bør ikke være så mye i veien for at han skal kunne lage et virkelig bra album en gang i fremtiden. Verken gode plater eller Roma har som kjent ikke blitt bygget på en dag. Dizzee Rascal skal få lov til å ta tiden til hjelp han også.