Nymphetamine – Annenrangs skrekkmetall
Nymphetamine skiller seg fra forgjengeren Damnation And A Day i den forstand at bandet har tatt et skritt tilbake med hensyn til industrielle elementer. I stedet har de valgt å skyve det enorme synthteppet til side og hente thrashen frem fra gjemselen. I så måte minner Nymphetamine kanskje mer om et eldre Cradle Of Filth-album, noe som i utgangspunktet burde vært et godt tegn.
Til tider fungerer dette utmerket, som i åpningslåten med den fine tittelen Gilded Cunt. Dessverre slukner interessen proporsjonalt med antall låter, og til slutt sitter vi igjen med et inntrykk av at platen i grunnen er ganske så intetsigende.
Dani Filth skriker og hyler som aldri før, en vokal som for øvrig er en prøvelse på et hvert Cradle Of Filth-album. Denne gangen prøver han seg også på noen melodiøse passasjer uten at det er spesielt vellykket. Heldigvis kommer norske Liv Kristine Espenæs (tidligere Theatre Of Tragedy) til unsetning og gjør en flott gjesteopptreden på tittelsporet Nymphetamine (Overdose).
Som vanlig er det også alt for mange låter på albumet. Denne gjengen har tydeligvis et stort problem med å begrense seg, noe som fører til at man sjelden gidder å høre igjennom et helt Cradle Of Filth-album.
Og med mindre en er en ihuga Cradle-fan finnes det relativt lite å glede seg over her. Kanskje med unntak av de nakne damene på omslaget. Det er mulig dette holder mål i utlandet, men her på bjerget forblir Cradle Of Filth et annenrangs produkt sammenlignet med tilsvarende norske band.