White People – Verdens beste modellskole
Prince Paul og Dan ’The Automator’ Nakamura, eller Chest Rockwell og Nathaniel Merriweather som de kaller seg her, har tilsynelatende alliert seg med eliten innenfor enhver gren på musikkartet anno 2004. For på White People dukker folk fra såpass forskjellige ensembler som De La Soul, N*E*R*D, Cat Power, The Mars Volta, Franz Ferdinand, Deftones og Faith No More opp. Blant annet. Og Handsome Boy Modeling School har med dette levert fra seg en sterk søknad om tittelen Årets Album.
Som sist har Handsome Boy Modeling School fremdeles sitt fotfeste godt plantet i hiphopens bakgård. Albumet White People er likevel en lapskaus bestående av ingredienser hentet fra de fleste stilarter som er spredt utover platen med oppsiktsvekkende galant treffsikkerhet. For her finnes ingen smakskombinasjoner som ikke føles riktig, tross for at mye i utgangspunktet burde tale for nettopp dét.
Hva tittelen egentlig henviser til skal være usagt, men White People er tildels utformet som en reklamekampanje for ”skolen” Handsome Boy Modeling School, som både åpner og avsluttes med en tidligere (italiensk?) «elevs» erfaringer; om hvor fint livet hans har blitt etter avlagt eksamen etcetera. Og med hjelp fra bidragsytere i fleng på et spor som Rock And Roll (Could Never Hip Hop Like This) Part 2 (andre leksjon fra bidraget på debutplaten, red.anm.) gir hiphop-kollektivet en generell historisk innføring i hva hip hop egentlig dreier seg om; at det er et universelt begrep. Det hele elegant og forførerisk lagt oppå velkjente toner fra symfonier signert komponister som Mozart, Tschaikowsky og Vivaldi.
Låtmessig er albumet som tidligere nevnt en miks av en mengde stilarter, men hvor soulmusikken er den mest femtredende i tillegg til hip hopens grunnmur som det hele er bygget på. En rekke mellomspill eller pauser, i form av blant annet positiv reklame for ”modellskolen” og en småvittig parodi på realityserien ungkarskvinnen(!), bidrar ikke nødvendigvis til å styrke albumets helhet. Men med fokus på musikken, er White People intet mindre enn en uimotståelig sterk plate hvor det aller meste fungerer. Dette verket står med andre ord nærmest i en klasse helt for seg selv.
Høydepunkter: Are You Down With It (med Mike Patton), The World’s Gone Mad (med Del The Funky Homosapien, Barrington Levy og Alex Kapranos), I’ve Been Thinking (med Cat Power), Rock And Roll (Could Never Hip Hop Like This) Part 2 (med Lord Finesse, Qbert, Jazzy Jay, Grand Wizard Theodore, samt Linkin Parks Mike Shinoda og Chester Bennington) og Class System (med Pharrell Williams og Julee Cruise).
