To verdener på én scene

(Garage, Oslo – Tirsdag 2. mars 2005)
Foto: Einar Aslaksen (einar.aslaksen@gmail.com)

Fredrikstads nye rockhåp, Tellusalie, finner vi i skjæringspunktet mellom den skjøre popmusikken og den utspekulerte riffrocken. Et skjæringspunkt gruppen også befinner seg i liveformatet. Og kanskje de lykkes for godt med å overføre dette utrykket, ettersom lyden fra scenen var nesten identisk med den vi blir møtt med på debutplaten deres.

Kunne trengt en energiboost
Ikke skjedde det så mye på scenen heller, og det ble mest å se på tre sympatiske menn lire av seg et knippe gode låter. Disse låtene hadde fortjent å få en litt mer spretten innpakning når de skulle inn i en livesetting. Bandet har utvilsomt noen aldeles nydelige spor å vise til, for eksempel Annoying Mouse og Dizzy Tune, og bør med litt mer livefaring kunne klare å lage langt mer energisk moro enn tilfellet var i går.

Når det kom til Dungen så var det ikke intensiteten det stod på, da de hadde hatt nok til å fyre opp begge actene denne kvelden. Og de leverte derfor et sett med høyt tempo, og utstrakt fleksing av musikalske ferdigheter. For dette er en gruppe bevæpnet til tennene med talent, noe de heller ikke har noen motforstillinger mot å vise frem. De blir litt som et Mars Volta i het omfavnelse med Jethro Tull der de kjører sitt eget løp fra start til mål. Et imponerende skue som får den hardeste kjernen av fans til å danse infernalsk foran scenen, og den ikke fullt så hardcore fansen til å nikke anerkjennende.

Fusket maskineriet?
Gruppens problem denne kvelden var at de, i motsetning til Tellusalie, ikke hadde noen gode enkeltlåter å safe inn seieren med. Det ble en eneste stor masse av fløytespill og progressive lydlandskap, som slet med å overbevise om at det virkelig var det beste de dro frem fra scenekanten. Ting kan i alle fall tyde på det motsatte, siden den norskættede gitaristen stormet av scenen et par minutter før slutt, og ikke kom tilbake før det var på tide med ekstranummer. Og dette helt uten noen videre forklaring!

Men alt i alt må man kunne si seg forøyd med denne konsertkvelden. Ikke var det noen ekstraordinær forstilling, men den varmet likevell nok til man for en stakket stund glemte at det var 150 grader minus utenfor.