Anti-Life – Disiplinert fulltreffer
Selv om bandets historie er relativt kort, sammenlignet med andre norske band i samme sjanger, har Disiplin hele veien holdt en fot godt plantet i den gamle skole musikalsk sett. Dette er kanskje ikke like grumsete som Darkthrone, men referansene er klart tilstede. I tillegg lukter dette gammel Satyricon, Celtic Frost, og for ikke å glemme Slayer, en blanding det skal mye til for å ødelegge.
Linken mellom Disiplin og plateselskapet Moonfog er åpenbar, da dette er ett av Moonfog-sjef Sigurd Wongravens hjertebarn, Med sin selvtitulerte debut i fikk bandet strålende kritikker og solgte oppsiktsvekkende mange plater, et ukjent svartmetallband tatt i betraktning. Den særdeles groovy stilen slo tydeligvis an i de rette kretser, og med Anti-Life fortsetter bandet akkurat der de slapp.
Tempoet er høyt, som seg hør og bør, med unntak av den noe roligere 11. Feed the Fucker to the Dogs, Orthodox Devil Worship, Militia og Kosmos Reversum er alle fabelaktige låter enhver lytter med sansen for ekstremmetall kommer til å elske.
Avslutningslåten er for øvrig noe av det mest absurde denne anmelder har hørt på lenge. Her har bandet nemlig blandet noe som høres ut som en merkverdig afrikansk stammesang, med tunge, skumle lyder. En oppsiktsvekkende avslutning på en meget bra utgivelse.
NB. Albumet er i salg fra 14. mars