Soothing Torture – Drivende hybrid
Insense har tilegnet seg et uttrykk det er vanskelig å beskrive. Eksempelvis kan bandet gå fra å spille rå dødsmetall i det ene øyeblikket, til så å diske opp med elegante og melodiøse partier i det neste. En kombinasjon som er både krevende og riktig så spennende.
Albumets beste spor The Forgiving Embrace, er en lekker liten sak som bygger seg elegant opp mot et gigantisk riff. Utsøkt! Ellers gjør I, Deviant jobben, og sørger for at den første halvdelen av Soothing Torture er usedvanlig sterk. Dessverre faller det hele litt sammen mot slutten. Albumets siste halvdel blir en smule ensformig, selv om lydbildet er tett som en potte og trommeslager Truls Andreas Haugen imponerer med fortreffelig innsats.
Det burde også vært rom for å bruke den rene, eller kanskje man burde kalle den styggrene, vokalen oftere. De gangene den benyttes, som i den fenomenale Gasping For Air, fungerer det vanvittig bra. Ellers blir vokalen noe anstrengt til tider, selv om låtene stort sett holder mål.