Who To Salute – Gjør honnør!

Norske band og utøvere synes å ha en forkjærlighet for klassisk popmusikk med røtter i britisk pop fra sekstitallet. Vi har selvsagt hørt slik popmusikk før, men det er likevel mye positivt å hente på Beezewax‘ Who To Salute. De har et godt tak på velkonstruerte og ikke minst fengende powerpop, og ved hjelp av et godt produksjonsteam, hvor Motorpsychos Bent Sæther og svenske Jørgen Wall (Ken Stringfellow) har hatt hovedoppsynet, har de klart å pakke inn låtene i vellyd.

Mossebandet albumdebuterte så tidlig som i 1997 med A Dozen Summits på det lille selskapet LaNuGo, uten at det kan sies å ha vekket et sulteforet norsk poppublikum. Heller ikke med oppfølgeren South Of Boredom på det amerikanske selskapet Popkid to år senere klarte Beezewax å vekke den store entusiasmen hos folket, selv om Ken Stringfellow (fra The Posies, Big Star, R.E.M) satt i produsentstolen. På album nummer tre, Oh Tahoe, løsnet det litt, men de store salgstallene uteble, til tross for glimrende kritikker fra et stort antall musikkjournalister.

I spissen for Beezewax finner vi Kenneth Ishak som tidligere i år kom med sitt andre album med den glimrende Everything Has Soul. Han har skrevet alle låtene og står oppført som hovedvokalist og gitarist, og synger med mer pondus og råhet enn han gjorde på sin soloskive. Who To Salute er bandets første plate på Warner, og det er godt mulig at dette er albumet som får bandet ut til et større publikum.
Med Who To Salute bør det altså løsne for alvor for Beezewax. Grunnen til dette er et knippe låter med hitpotensiale. Først og fremst gjennom førstesingelen I’m Not Where I’m Supposed To Be, men også Let The Future Be A Stranger, Oh My Turns og Catch The Connections har det som skal til. Og flere låter med lyd av storhet finnes det i rilkt monn.
For Those About To Powerpop We Salute You!