…Something To Be – Et langt gjesp
På …Something To Be presenterer Rob Thomas, som de fleste kjenner som vokalist i de ikke akkurat sprudlende Matchbox Twenty, en ulidelig lite engasjerende plate. Albumet er proppfylt med klisjefylte poprocklåter uten den helt store substansen.
Det lukter samlebåndspop lang vei, noe som i grunnen er litt synd. For innimellom den glossy og tamme produksjonen finnes det faktisk snev av helt greie popmelodier som produsenten kunne ha ivaretatt noe bedre enn dette.
I stedet blir vi servert et dusin låter som det verken ryker av eller får unge piker til å ta til tårene. Dette ender bare opp som en smule kjønnsløst og utspekulert popmusikk av det konstruerte slaget tilpasset amerikanske hitlister. De fleste triksene i den berømte popmelodiboken er forlengst brukt opp. Stort sett helt uten at verken Thomas, produsenten eller plateselskapet har skjønt poenget.
Den typten poprock som utøves på …Something To Be selger sikkert til gull og grønne skoger i Statene, men har fint lite å by på for den aktive og kresne lytter ellers i verden. Det skorter mest på oppegående låter med refrenger som fester seg på hjernen. For låter uten smittende refrenger ender aldri opp som gode popmelodier.
…Something To Be har fint lite melodier og spennende detaljer å by på og blir aldri noe annet enn et evigvarende langt gjesp.