Babylon Fading – Barn av kjærligheten
God popmusikk trenger ikke være noe hokus-pokus. I bunn og grunn handler det om å finne en troverdig melodi, smøre på med trivelige instrumenter, og supplere dette med en vokal som fungerer. Men selv om dette ser lett ut på papiret, er det mange som feiler. De klarer ikke å komme opp med verken gammel eller nytt krutt, og oppleves følgelig som en unødvendig guffe.
Sånn sett er det er annerledes med The Lovethugs, som viser at de har skjønt hva det dreier seg om på deres nye fullspiller Babylon Fading. Den beviser at gruppen vet hvordan man skal snekre popmelodier det er få, om noen i det hele tatt, som klarer å vinne over her på berget.
Etter at Playground Instructors kom på markedet I 2003, har gruppen tatt et steg videre i sin søken etter den perfekte melodi, og er nå godt på vei til å finne nettopp denne melodien. Lyden av gitar, tamburin, klappende hender, sommerlette trommer og en lekende bass i tight samspill, kan i alle fall ikke oppsummeres som noe annet enn rålekker lytting.
Problemet er derfor ikke stemningen dette bandet tryller frem, det er heller at vokalen til tider virker direkte utilpass. Selv om vokalist Jørgen finner sitt sanne jeg på vidunderlige låter som Wonder, I’ve Heard A Rumour og The Midet, er låtene han sliter med dessverre i overtall.
Vokalpartiene blir ikke ubetydelige steiner i det ellers velsmurte maskineriet av fagre melodier, og sørger for at den totale lytteropplevelsen daler et par hakk. Litt trist ettersom bandet sett under ett har popkapasiteter som kan gjøre seg bemerket i den internasjonale eliteklassen.