US – Smekker post-pop

Uansett hvor politisk korrekt det er for rockband å sende en velrettet springskalle i retning av USA, så er det noe som gjør det bedre enn andre. Et prosjekt som gjør dette bedre enn de aller fleste, er duoen Amp fra Storbritannia.

Med et dronene lydbilde, der Karine Charffs sensuelle vokal er en ankerpunkt, smyger Amp seg rundt og leverer årets mest troverdige samling protestsanger. Duoen legger likevel ikke akkurat opp til at store folkemengder skal falle lett for musikken deres. De forteller heller ikke historier om vold- eller maktmissbruk ispedd en klekkelig dose grådighet for å vinne denne ukens popularitetspoll. Og av den grunn føles både tekst og melodi ekte.

Uttrykker er for elektronisk til å kunne karakteriseres som rock, for mye støy til å være pop, men samtidig er det popete nok til å feste seg. De lander til slutt i et landskap av post-pop, der elementene av mange sjangre samles opp til en dunkel men optimistisk myr av rasende følelser og kompromissløst engasjement. Låter som Get Here, You Say og Level Devil, samt skivas siste bidrag Endgame, vitner om et band som sitter inne med store mengder viktig musikk som bare venter på bli sluppet løs på plate.

Resultatet er både skittent og brutalt, men også ærlig og vakkert. Plukk derfor US med neste gang det handles ting som skal ligne på Mogwai, gammel Tricky eller et desillusjonert Mûm på nachspiel etter whiskyfylla med Suicide…