Retrospektiv – Årets beste svensker

Det var en gang en anmelder som sa at gutta i Bloc Party var årets debutanter. Han driver i dette øyebikk å spiser hatten sin, mens han hører på det svenske ni manns sterke orkesteret Audionoms ekstreme debutplate Retrospektiv. Fra før av har de gitt ut en syvtommer, samt en splittplate med The Sickoakes. Denne ble sluppet i 2002.

Det er det som gjøres med gamle triks og måten Audionom gjør det på som er så paralyserende bra med denne skiva. Bandet har en fot plantet i den rene rock’n’rollen, mens den andre stepper mellom andre riktige sjangere. Hardrock, synth-veiv, og ikke minst, post-rock, blir behandlet på et så raffinert vis at det nesten ikke er mulig å ikke bli målbundet.

Stooges-rampete riff slår plutselig følge med de stramme synthene fra Gary Numans Tubeway Army. Det hele uten at føles det minste rart. Tvert i mot føles dette helt riktig, og rockfoten setter i gang å pumpe umiddelbart.

Ta for eksempel den over ti minutter lange Horisont: En monoton vegg av støy utvikler seg sakte men sikkert til å bli en frådende dispenser av utrolige trommersoloer og fiffige riff. Det er kort fortalt hypnotiserende og kraftfull musikk som her blir presentert på et imponerende vis.

Gruppen er som et überfokusert Silverbullit, men med smartere låter. Eventuelt et rufsete Can som grisespiller i innspillingsstudio for moro skyld! Og hør nå for all del avslutningssporet Motorway A. Revlis B. Lessen. C. Spindlar! Her slår svenskene et hardt slag for 77-punken. En låt der umulig å mislike for enhver som bare er det minste glad i rock’n’roll.

Om Audionom er et av Skandinavias beste band? Ja, selvfølgelig. Det vil være blåøyd å nekte for det.

NB!Albumet er å få kjøpt hos dotshop.se.