Robert Post – Opp og ned med Post

Langevågsgutten Robert Post leverte en vakker konsert på Øyafestivalen lørdag og skrudde med det forventningene til debutplaten et hakk opp. Han er sunnmøringen som har fått mye oppmerksomhet i norske aviser sensommeren 2005, ikke bare på grunn av vakker musikk, men også grunnet et navn som egner seg for artige overskrifter. Det siste skal vi imidlertid ikke snakke mer om her. «SunnmørsPosten» er rett og slett ikke morsomt lenger.

Musikken derimot, er det definitivt verdt å snakke mer om. På debutplata Robert Post tar nemlig Robert oss med både opp og ned. Ikke bare kvalitetsmessig, men også stemningen er det man på godt norsk må kunne kalle ustabil. Riktignok i positiv forstand.

Første låten er faktisk en liten nedtur. Ikke fordi Theres One Thing er direkte dårlig, men litt kjedelig blir dette dog og ikke helt ulikt så utrolig mye annet fra de britiske øyene den siste tiden.

Men så tar det seg kjapt opp igjen gjennom positive strofer allerede på neste spor Got None. Dette bidraget redder det noe skuffende førsteinntrykket, og viser at mannen har mer på hjertet enn mange av sine musikalske artsfrender der ute.

Her viser Robert Post at han har evnen til å skape ny musikk. Musikk som kan minne mye om ting som skjedde tidlig på sekstitallet, men som samtidig har moderne elementene i seg. Musikk som kan få lytteren til å plystre og ønske at sommeren varte et par måneder til.

Slik fortsetter sunnmøringen også utover plata. Riktig nok med små nedturer, men også med store oppturer. Dette bidrar til at helheten kan oppsummeres som riktig bra, om ikke helt perfekt for de av oss med sarte ører.

Robert Post har kommet for å bli, og velkommen skal denne debutanten virkelig være.