Choose Love – Fremdeles i gamet

Sammen med tre andre realtivt kjente unge menn fra Liverpool gjorde Richard Starr, eller Starkey som han egentlig heter, et navn for seg selv på sekstitallet. Den delen av historien kjenner alle.

Så, når alle gikk hvert til sitt gjorde naturligvis Ringo det også. Men hvis man tenker etter, hva husker man Ringo for? Jo, sannsynligvis to ting; The Beatles og barne-TV. Men han har faktisk gitt ut plater som soloartist helt siden 1970

Det siste vi husker fra Ringo på platefronten er Ringorama som kom i 2003, foruten den nokså mislykkede liveplaten fra 2004. Choose Love fortsetter på noenlunde samme lesten som Ringorama, det vil si forholdsvis lette og greie poplåter. Det er vel tvilsomt om Ringo Starr vil vinne noen nye lyttere med denne platen, eller om han noensinne vil gjøre det igjen. Det er de gamle kjenningene som vil sette størst pris på hva Ringo Starr har å by på i 2005.

Han er nærmest en anakronisme, denne mannen. På flere av sporene kan vi klart høre at han har en fortid i sekstitallets storhet, og av og til kan han nesten forveksles med Paul McCartney. Men han er ikke Macca, han er slett ikke Lennon, og heller ikke Harrison. Det har han heller aldri vært, og hvem andre enn Ringo kunne ha skrevet Yellow Submarine? Han har liksom alltid vært den lettsindige beatle’en, og fremdeles er han seg selv lik.

Choose Love kan lett flyte inn det ene øret, og ut det andre. Likevel er det noe ålreit ved å høre at en av ”gamlekara” fremdeles er med i gamet. Og selv om han ikke er nyskapende eller helt på høyden lenger, så har han da fortsatt grepet. Det vil balladen Wrong All The Time, den sløye The Turnaround og den stilige Don’t Hang Up bevise.