Klovner med publikumstekke

(Rockefeller, Oslo – fredag 23. september 2005)
Tekst: Magne Mellem Enoksen og Terje Lørdal
Foto: Magne Mellem Enoksen

Fem minutter før konsertstart på Rockefeller er det bare å gå frem og ta plass på første rad. Det er glissent i lokalet, og det lukter flau konsert lang vei. Men så går det noen minutter, og når de rappende klovnene inntar scenen, er det på merkelig vis blitt både full sal og fullt liv på Rockefeller.

Det er mulig dette fenomenet bunner i at fansen til Klovner I Kamp kjenner sine helter så godt. For det gjør de nemlig. Et samlet Rockefeller er med på noter og ord fra første stund, og slik fortsetter det. Klovnene drar frem låter fra både Schwin, Bjølsen Hospital, Kunsten Å Fortelle og butikkferske Ørnen Tek Ikkje Unga, mens de på interessant vis balanserer mellom varm selvironi og kjølig hip hop-arroganse.

Klar tale
Klovner I Kamp skal ha mye ros for hvordan de får frem sine budskap fra scenen. Teksten er kanskje en viktigere del av musikken i hip hop enn mange andre sjangre, og da er det synd at mange rappere drukner sine ord i massiv jamming med masse venner på scenen. Klovnene fra Tåsen leverer på sin side klare meldinger også fra scenen. Dette har selvsagt mye med fengende tekster og oppbygning av låtene å gjøre, men de fire munnrappe karene er likevel overbevisende samkjørte i sitt sceneshow.

Og slikt blir det god stemning av. Man trenger ikke være harcore fan for å kose seg med Klovner I Kamp. Litt enkelt og forutsigbart, vil noen kanskje si, men da gjør det godt når klovnene overrasker med ting som en videofremvisning midtveis, uansett hvor meningsløs selve videoen virker.

Tenker likt
Etter seks år og fire album, har Klovner I Kamp litt å velge i når de skal sette sammen en konsert. Det kan bli litt langdrygt når rapveteranene skal ha med alle favorittene, men ellers er artister og publikum helt på bølgelengde. Klovnene gir folket det akkurat de vil ha, og salen svarer med å skape en stemning som hever hele konsertopplevelsen.

Når rapperne tilsynelatende takker for seg med Fritt Vilt, slik de har gjort i det siste, vil Rockefeller fremdeles ha mer. Hva mer? Y-lyden er i alle fall tydelig fra salen. Det er uvisst om det ropes på Tykt Og Tynt eller radiohiten Syng, men klovnene tar begge – og da er alle fornøyde.