Briefly Shaking – Schizofrent folkelig

Det første som slår til når Briefly Shaking settes i spilleren, er at Anja Garbarek igjen leverer et album som først og fremst skriker etter oppmerksomhet grunnet en gjennomført profesjonell produksjon. Som vokalist har hun videre ivaretatt særpreget som forlengst har plassert henne som en spennende artist.

Sånn sett fungerer Anja Garbarek like godt i dag som hun gjorde da hun lanserte klassikeren Balloon Mood i 1996. Det småsære uttrykket som hun etablerte den gangen, ble videreutviklet med stort hell på oppfølgeren Smiling & Waving i 2001, og vedvarer også her. Men Briefly Shaking føles likevel som en mer ”ordinær” plate fra Anja. Hun har tilnærmet seg en langt mer tilgjengelig utrykksform. Noe som sikkert bør bidra til å gjøre flere oppmerksomme på hennes udiskutable store talent, men som likevel kan bidra til at hun taper litt terreng i forhold til de som har fulgt henne i alle år.

Ikke for at Briefly Shaking er et mislykket album. For det er det absolutt ikke. Anja Garbarek har fremdeles mye å bidra med, og serverer en tvers gjennom delikat plate. Tekstmessig er dette inspirert av dystre kriminalromaner, noe som til en viss grad også gjenspeiles i musikken, men ikke på langt nær i like stor grad som man kanskje skulle kunne tro. For det er egentlig slående hvor lystige de fleste bidragene her er pakket inn både melodi- og arrangementsmessig. Det på en måte som nesten gir en litt schizofren lytteropplevelse.

Alt tatt i betraktning så er Briefly Shaking en jevnt over god utgivelse. Men altså uten de små detaljene som har gjort Anja Garbarek hakket mer interessant å følge i sammenligning med musikalske medsøstre som Kari Rueslåtten og Stina Nordenstam. Denne gang blir hun derimot noe mer anonym, men heldigvis uten at det ødelegger totalinntrykket av Anja Garbarek som en av landets ledende kvinnelige musikere.