Taller In More Ways – Stadig bedårende

Det er ingen tvil om at Sugababes, i likhet med en drøss andre jenteband det er naturlig å sammenligne dem med, byr på lettfattelig popmusikk av det mer kommersielle slaget. Men i motsetning til sine medsøstre på området makter dette trekløveret å holde interessen oppe gjennom ytterligere et helt album. Akkurat som de maktet å gjøre det gjennom de tre foregående.

Når det er sagt, er Taller In More Ways likevel ikke Sugababes’ sterkeste album. Åpningslåten og førstesingelen Push The Button er første bevis på at det kanskje ikke står fullt like bra til med trekløveret denne gangen.

Men det tar ikke lang tid før de tar seg inn igjen, for de overbeviser videre i nesten like stor grad som tidligere. For også denne platen er proppet med lekre og lettfattelige poplåter som setter seg, og i motsetning til mye annet innenfor denne sjangeren, blir der og holder stand uten at det verken blir irriterende eller plagsomt å lytte til i lengden.

Poplåten Gotta Be You, discokilleren Red Dress og balladen Follow Me Home er tre andre potensielle singler som kan bidra til å ivareta Sugababes’ hitrekke uten at de på noen måte har grunn til å bekymre seg for at de er i ferd med å miste sitt fotfeste hos fansen.

Låten Joy Division, som neppe har noe med bandet av samme navn å gjøre, er imidlertid ikke like overbevisende som de er i sin tolkning av den tyve år gamle slageren Obsession. Denne gjør jentene til sin på en innbydende og delikat måte. Dette blir garantert en hit igjen, og som kan føre jentene minst like høyt opp på listene som Animotion nådde med originalversjonen i 1985.

De øvrige bidragene blir noe mer anonyme, dog uten at de svake elementene kommer i overflod. Alt i alt er dette et stødig og solid fjerdealbum fra Sugababes som det i bunn og grunn er lite å utsette på.