Min Jul – Hjelp, nå er det jul igjen!

For på Min Jul byr Maria Arredondo på så gjennomført kjedelig musikk at man nesten blir irritabel av å lytte til den. Ikke bare nesten, man kan faktisk bli litt sint.

Ingenting galt med julesanger. For mange vekker de gode minner fra barndommen, og gir et hint om at en fin tid er like om hjørnet. Men så er det altså noen som må ødelegge den gode stemningen, og denne gangen er det Arredondo som er skyldig.

Dette høres selvsagt grusomt urettferdig ut, for hun har mange medskyldige. Men denne plata blir stående som et symbol på det man må kunne kalle platt og innholdsløs tolkning av en gammel tradisjon. Selv ikke Deep Purple-legenden Jon Lord, som før gjenomlyttingen ga et lite håp om en opptur, har klart å heve kvaliteten med sine arrangementer.

Selvsagt synger Maria fint. Tensing-fint. Og heller ikke det er det nødvendigvis noe galt i. Men om hun bare kunne ha spart menigmann for disse greiene hadde alt vært i sin skjønneste orden. Man kan jo ikke nekte folk å høre på det de vil, selv om man i enkelte tilfeller gjerne skulle sittet med utvidede rettigheter i så måte.

Deilig Er Jorden virker mot sin hensikt, Jeg Er Så Glad Hver Julekveld er mildt sagt lite troverdig og Glade Jul blir nesten komisk når påstanden kommer fra en artist som Arredondo.