Mira Mira – Ujevn debutplate
Mira Craigs debut Mira Mira er en plate som bekrefter og dreper fordommer om hverandre. Skivas førstespor er singelkuttet Boogeyman, som i undertegnedes ører er den nest styggeste hitlåta som inneholder elementer av bjeffing, bare hårfint etter Baha Mens Who Let The Dogs Out.
Boogeyman har ikke akkurat blitt bedre med tiden, og er fortsatt vond og ubehagelig å høre på. Det skal godt gjøres å hente seg inn igjen, etter å ha kommet så skjevt ut fra hoppkanten som Mira Craig i dette tilfellet har. Men, det går seg til på et vis.
For selv om Mira Mira innholder en del håpløse øyeblikk, er det ikke fritt for at den også viser konturene av en solid låtskriver. Problemet er at det tar i overkant lang tid før det løsner. Ikke før på spor ti, og låta Huldra II, blir det ordentlig sving på sakene. Tempoet blir dratt ned noen hakk, og Mira Craigs kvaliteter som sanger kommer frem.
Hun er en forførende dyktig vokalist bare hun gjør en skikkelig innsats. Det er derfor ingen overdrivelse å si at det er betraktelig mer interessant å høre henne synge enn det er å høre henne bjeffe.
Låtene fra og med Huldra II er simpelthen meget gode. Hadde denne debutplata derfor vært litt kortere, og ikke femten spor lang, ville den vært meget hvass. Dessverre er det for mye fyllmasse mellom høydepunktene til at den gjør seg fortjent til de største lovordene.