Goodbye Alice In Wonderland – Juggel-Jewel

Etter mer enn et tiår i amerikansk underholdningsbransje, har singer-/songwriter Jewel både plate- og poesiutgivelser på baken. På Goodbye Alice In Wonderland har artisten hentet seg inn fra eskapadene på forrige plate, 0304, hvor hun prøvde å ri en allerede utflatet bølge av dansepop og klubbmusikk. Lettkledd dansing var bare en moderat suksess for artisten, som nå er tilbake i godform med hjerte, smerte og enda mer kommers klimprepop.

Resultatet er ubønnhørlig kjedelig og anonymt. Goodbye Alice In Wonderland framstår som en smørje av stemmerunking, sentimentale tekster og forutsigbare melodier. Dette tilfører fint lite til et marked som allerede tynes til de grader av artister som Shania Twain, Natalie Imbruglia og Lisa Loeb. Elementer av folk og country gjør låtsamlingen noe mer spennende, men kan ikke måle seg med The Corrs celtiskinspirerte vokenspop eller Aimee Manns sjelfulle vokal. Jewels nyeste fremstår som et fullstendig polert, iskaldt og pulsmanglende produkt.

Kritikken underbygges på låter som It’s A Long Slide Home, som er regelrett jamring.
På tittellåta Goodbye Alice In Wonderland lykkes Jewel noe med stillferdig gitarspill og klare countryelementer, mens Drive To You er en av flere komplett klisjélojale tempoballader. Dessverre ligger også resten av låtene på albumet et godt stykke under pari.

Poesialibiet artisten etter sigende skal ha, er dessuten fullstendig fraværende. Refrengene halter seg bortover med fraser som ”Again and again and again and again”. Ordstokkingen i teksten til Satelite er jo noe uvant. ”Her eyes are bright, but her theeth look like smashed out window panes”. Særlig dyptgående er likevel denne satiren om Hollywood ikke.

Deverre har Goodbye Alice In Wonderland den egenskapen at man må bite seg i armen for ikke å nynne videre på oppgulpet man presenteres for. Kanskje bør Atlantic records ta litt av ansvaret. Det er provoserende at en artist som dette prioriteres av et plateselskap som har blant annet har Billy Talent, Zero 7 og The Kinison i stallen. Men som Jewel synger det i sangen Good Day: ”It’s gonnna be OK.” og for å si det enda mer ettertrykkelig, et utdrag fra samme sang: ”it’s gonna be alright”. Med salgstallene, i hvert fall.