The Magnetic Tapes – Middels magnetisk

Det skal noe ekstra til for å hevde seg i singer-/songwritersjangeren, hvor det til tider kan virke som den mannlige rollehalvdelen allerede er besatt. Det er nødvendig å kunne tilføye noe nytt, noe ekte som fremstår som mer enn halvkoselig jamring muliggjort av Frifond eller et annet statlig subsidieringstiltak.

Sørlendingen Erlend Ropstad er kjent for noen fra By:Larm og har vært playlistet på flere radiokanaler med låta Winona And I. På sin første utgivelse har han fått produsenthjelp av BigBang-frontmann Øystein Greni, som også bidrar med trommer, banjo og telecaster. Lydbildet på EP-en er akustisk og nedstrippet, noe som gir rom for og fokus på Ropstads vokal, som har en fin og sår nerve. Det er en fordel for plata som helhet.

Låtmaterialet på The Magnetic Tapes er nemlig svakt, med forutsigbare og ukarakteristiske melodier. Gitarspillet fremstår til tider som monoton klimpring, mens låtkonstruksjonen ikke gjør noe for å fremheve kvaliteten i Ropstads stemme. Tekstene omhandler hovedsakelig kjærlighet og føles på enkelte spor ut som fyllmasse med småflaue nødrim. Hva vil man med dette?

Av de seks sangene på EP-en finnes det likevel noen høydepunkt som med fordel kan oppleves. Duetten All Right When You’re Near med Maria Due Tønnesen er en søt og lun godnattsang, mens Ropstad gjør Winona and I fin alene. Due Tønnesen, som også bidrar på låta Come On Back In The Morning har for øvrig en fløyelsstemme som sammen med Ropstads vokal skaper et vakkert samspill.

Det er synd at Ropstads stemme ikke backes opp av sterkere låter. I lys av hvilke andre singer-/songwritere vi har både nasjonalt og internasjonalt, blir denne debuten for lite spennende. The Magnetic Tapes etterlater seg en viss nysgjerrighet rundt platedebutanten, men også et lite håp om at sommerens forestående plateutgivelse er mindre etter boka.